Bybrann-appen og tv-satsing får skandinavisk heder

Bybrann-site

I dag ble nominasjonene i den skandinaviske avisdesign-prisen Best of Scandinavian News Design offentliggjort – og SMPlab har vært med på ett av prosjekta som Sunnmørsposten får hederlig omtale for.

SNDS (Socity for News Design Scandinavia) står bak kåringen som årlig premierer de beste skandinaviske prosjektene på print og digitalt.

Bybrann-appen får hedelig omtale i kategorien «Apps» og Scena – Sunnmørspostens kulturscene på nett – får hederlig omtale i kategorien «TV-experience».

Akkurat hva juryen sier i begrunnelsene får vi ikke vite før i oktober, da prisutdelingen finner sted i København.

Til da kan du lese mer om hvordan prosjektet Ålesund Brenner ble til her.

– Liv-Jorunn – 

Helsetoppenes lønnsfest

Skjult for offentlighetens lys har helseforetakene i Norge gitt sine toppsjefer avtaler verd nærmere 40 millioner skattekroner gjennom etterlønn og sluttavtaler. Da journalist Torbjørn Eidhammer ba om insyn i saken skapte det bølger opp til ministernivå og krav om endringer i praksisen.

BAKGRUNN
Toppsjef Astrid Eidsvik fikk 2,5 millioner i sluttpakke etter at hun selv valgte å trekke seg som direktør i Helse Møre og Romsdal. Ifølge statens retningslinjer for lederlønn burde «sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp» ved ansettelse i ny stilling, eller ved ny inntekt. Astrid Eidsvik fikk beholde fallskjermen uten avkortning da hun ble ansatt som ny rådmann i Ålesund kommune og fikk nye 1,3 millioner i lønn på toppen.

Da Eidsvik-avtalen var i strid med statens retningslinjer på nesten samtlige punkt, bestemte vi oss for å sjekke dette grundigere. Vi ba om innsyn i direktør Trond M. Andersens avtale fra samme år. I hans avtale stod det bl.a.: «all annen lønn eller vederlag Andersen får kommer ikke til fratrekk». I statens retningslinjer heter det at sluttvederlag burde reduseres ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av. Helse Midt hadde altså tatt seg friheter, også i denne avtalen. Fra før visste vi at fagdirektør Nils H. Eriksson i samme foretak i 2013 hadde fått med seg 4,7 millioner da han trappet ned til stilling som overlege på Sykehuset i Levanger. Helse Midt hadde forpliktet seg til å betale direktørlønn til Eriksson helt fram til han ble pensjonist. En annen direktør på Østlandet gikk av fordi han ønsket å bli tannlege. Helseforetaket godtok å betale differansen mellom ny lønn og gammel lønn, slik at mannen fikk like mye penger som da han var direktøren. Til tross for at tannlege-praksisen han startet i var privat, betalte foretaket ut fallskjerm i åtte år.

Vi bestemte oss for å be om innsyn i samtlige sluttavtaler i regionale (4) og lokale helseforetak (25) i Norge siden opprettelsen i 2001. I tillegg ba vi om innsyn i selskap de regionale helseforetakene eier i fellesskap (6) – og et par historiske foretak. Etter å ha fått avtalene (30) fant vi ut at avtaler verdt nærmere 40 millioner skattekroner er tilbudt helsetoppene gjennom etterlønn og sluttavtaler. Mange har også beholdt sin topplønn etter å ha endret stilling. Helseminister Bent Høie strammet inn og påla alle helseforetak, også lokale, å følge statens retningslinjer.

MÅL
«Utviklingen i lederlønningene har ikke vært slik regjeringen ønsker. Dermed blir vi nødt til å stramme inn retningslinjene og innføre rapporteringskrav for selskapene som vi eier hundre prosent. I tillegg skjerper vi inn når det gjelder pensjonsytelser til ledelsen og sluttpakker», sa næringsminister Trond Giske da han i 2011 strammet inn retningslinjene for lederlønn (Stortingsmelding nr. 13 (2010 – 2011).

Funnene våre var særlig interessant, ettersom Giske hadde «strammet inn». Målet vårt ble å avdekke ulik praksis i strid med reglene og sette dagsorden rundt bruk av offentlige midler.

GJENNOMFØRING
Innsynskravet vårt ble formulert slik: «Sunnmørsposten krever innsyn i alle sluttavtaler i ledelsen siden foretaket ble opprettet. Konkret ber vi om en OVERSIKT over hvem som har mottatt etterlønn og/eller har beholdt lønn ved avgang/endring av stilling. Tidsperiode: Fra foretaket ble opprettet – til dags dato».

Etter hvert som svarene kom, ba vi om innsyn i de konkrete avtalene. Flere av helseforetakene måtte purres på gjentatte ganger. Første innsynskrav i saken ble sendt 17. februar 2015, og de siste kravene våre er ikke ferdigbehandlet fortsatt.

Den mest krevende saken er resultatbonusene i Helsebygg. Vi ble gjort kjent med at Helsebygg hadde benyttet seg av samme omstillingsavtale som Ambulanse Midt-Norge. Der har vi avslørt at det ble utbetalt bonuser på 2,1 millioner til seks personer i toppledelsen uten at disse var styrebehandlet eller drøftet med tillitsvalgte, slik omstillingsavtalen krever. Enkelte fikk bonuser som skulle sørge for at de sto i stillingen ut perioden. Ordinær oppsigelsestid ville imidlertid ha dekket opp om topplederen gikk av på tidspunktet, slik at bonusen var unødvendig. Ambulanse Midt gikk 110 millioner i underskudd på disse to driftsårene. Ledelsen påla de ansatte å kutte på alt, helt ned til å være sparsommelige med kaffi og frukt. Da rimte det dårlig at ledelsen selv bevilget seg bonuser. Helsebygg var et tilsvarende midlertidig foretak. De hadde ansvaret for bygging av St. Olavs Hospital. Vi vet at det er utbetalt såkalte resultatbonuser på mellom 10-30 millioner kroner totalt i de ulike byggefasene.

I innsynssaken med Helsebygg som har pågått fra 16. mars til dags dato så har vi blitt møtt med motstand hele veien. For å holde opplysningene tilbake har Helse Midt-Norge argumentert med alt fra personvernhensyn til at opplysningene er fjernarkivert og utilgjengelige. Hovedsakelig har helseforetaket anført at det er for tidkrevende å sammenstille datamaterialet vi har etterspurt. Saken ligger inne til klagebehandling hos departementet, men vi har klart å få ut informasjon om ca. 8 millioner bonuskroner i perioden 2010-2013. I utgangspunktet fikk vi ikke vite noe og byggefasen varte fra 2002-2013. Helse- og omsorgsdepartementet har avsluttet saken ettersom Helse Midt vil oversende informasjon når de får datasystemet sitt til å fungere. Det er ikke tilstrekkelig for oss, og vi er i ferd med å klage departementet inn for Sivilombudsmannen da de ikke har realitetsbehandlet saken. Vedlagt kan dere lese mer om den prosessen.

Nærmere 20 av sluttavtalene vi har fått tilgang til har en verdi på rundt én million eller mer. Flere av avtalene er inngått i strid med statens retningslinjer, som eksempelvis anbefaler avkortning ved annen inntekt. De fleste helsetoppene får 12 måneder etterlønn, men det finnes også eksempler på både mer og mindre. Ifølge statens retningslinjer anbefales det maks 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Helse Midt-Norge og helseminister Bent Høie (H) varslet i mars/april innstramminger rundt sluttavtaler, lederlønn og godtgjøring i helseforetak. Høie sendte ut et brev til alle regionale helseforetak. Her presiserte statsråden at retningslinjene gjelder for alle. Tidligere har det vært en praksis hvor det er brukt et såkalt «følg eller forklar-prinsipp» – hvor man må forklare hvorfor man eventuelt ikke fulgte statens regler. – Det er ikke tillatt lenger. Også lokale helseforetak skal følge statens retningslinjer for lederlønninger, sa Høie til smp.no 17. mars. Til neste styremøte i Helse Midt ble det opprettet et eget utvalg for å bistå styret rundt godtgjørelser og lederlønn i helseregionen.

TEKNIKK
Vi publiserte navn og bilder av alle helsetoppene vi hadde informasjon på ei spesialnettside vi bygde fra grunnen av i html5. Rammeverket er Bootstrap, men ellers er alt manuelt kodet. Her får du oversikt over alle helsetoppene sortert på helseforetak, foto, navn, lønn samt mer detaljert historie om man klikker på hver enkelt.

TALL
Saken ble (hittil) lest 14.500 ganger, med lesetid på drøyt 1 min. Den ble likt, delt og kommentert i sosiale medier rundt 1.100 ganger.

LENKER
Spesial: http://bit.ly/helsetoppene

Screen Shot 2016-02-10 at 11.03.43.png

Luksuskalkulatoren

Hvor mye penger bruker vi på umerkelige utgifter? Blir faste, «usynlige» trekk veldig store summer i lengden? Journalist Hege Bjørkedal og designer Liv-Jorunn H. Ottesen hadde lyst til å finne ut dette.

Hege samlet inn statistikker fra flere kilder og plukka ut de utgiftene vi kan unnvære eller bruke mindre penger på. Vi delte utgiftene inn i gruppene «Mat, drikke og rusmiddel», «Pleie», «Media og teknologi» og «Diverse». Målet var å finne de tingene som koster mest, men som også er mest vanlig å bruke penger på idag. Derfor døpte vi prosjektet «Luksuskalkulatoren».

Eksempler

Hege fant tre intervjuobjekter som ville snakke om forbruk og teste kalkulatoren. Førstedame ut var Mona Honningsvåg som er ferdig med å spare, Vegard Flåskjer fortalte hvordan snus-slutt halverte luksusforbruket og familien Walderhaug/Lundberg fortalte om stålkontoll på budsjettet.

Teknikken bak tallene

Når alle regnestykkene var klare, programmerte vi det i javascript slik (eksempelet er «røyk»):

$( "#beregnbtn" ).click(function() {
var royk = $('#royk').prop('checked');
if(royk){
royk = (5.5 * 13 * 365)
}
else{
royk = 0;
}

Altså: 5 kroner og 50 øre per sigarett x 13 sigaretter i døgnet x 356 dager i året.

For å akkompagnere scriptet., trenger vi et input-felt med en checkbox. Det ser slik ut:

<p><input class="custom-checkbox" type="checkbox" id="royk"/>
 Røyk </p> 

Og knappen som gjør utregningen ser slik ut:

var penger = royk;
$( "#forbruk" ).html(penger + ' kroner i året på ting du kanskje kunne klart deg uten.')
});
Respons

I skrivende stund har ca. 20.000 personer sett på kalkulatoren, og gjennom analyseverktøyet Hotjar har vi sett på hvordan folk bruker den. Dette bildet viser et tilfeldig snitt av 2.000 brukere som har klikka rundt på de ulike knappene.  Continue reading «Luksuskalkulatoren»

Luksuskalkulatoren – tallene bak tallene

I prosjektet Luksuskalkulatoren brukte vi disse kildene til utregning.

Mat, drikke og rusmiddel:

  • Godteri/brus: Vi brukte en undersøkelse fra TNS Gallup for Nordea i november 2012. Godteri/snacks 67 kr i uka, brus 45 kr i uka.  http://e24.no/privat/rettigheter/saa-mye-sloeser-vi-bort/20321206
  • Take away-kaffe (daglig/ukentlig): En gjennomsnittlig take away-kaffe koster ca 30 kr.
  • Alkohol – gjennomsnittlig/moderat: Tok utgangspunkt i en rapport fra Folkehelseinstituttet som anslår at befolkninga over 15 år drikker rundt 8 liter ren alkohol i året. Dette tilsvarer omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere med pils i året. (Talla inkluderer taxfree- og grensehandel, konsum i utlandet, hjemmeproduksjon og smugling).
    http://statistikk.sirus.no/sirus/
    http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/06/30/0610/nordmenns-nye-drikkekultur-bekymrer
    Gikk ut ifra at en halvliter koster 24 kr i butikk, og en vinflaske koster 120 kr. Vi regner med at folk flest drikker både øl og vin, så vi halverte forbruket og la det sammen og fant gjennomsnittet. For moderat alkoholkonsum halverte vi gjennomsnittet.
  • Snus: Tatt utgangspunkt i posjonsnus der en boks koster 82 kr. Ca. 4 bokser i uka er vanlig når du snuser fast.
  • Røyk: https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp Filter 110,- kr for 20. pakning. Statistikken viser at en person røyker 13 per dag i områder med 20 000 – 99 999 innbyggerre. En sigarett koster 5,5 kr.
Pleie
Media og teknologi:
  • Strømmetjenester: Gjennomsnittspris på alle strømmetjenestene. 90 kroner i måneden.
  • Avisabonnement: Et gjennomsnittlig magasinabonnement koster ca 300 kroner i året. (Priser fra bladkongen.no)
  • Ekstra sportskanaler på TV: Her brukte vi gjennomsnittet av sportskanaler som folk bruker. Canal Digital, Altibox og Viasat. 270 kroner i måneden.
  • Skylagring: Snittpris for dropbox og icloud på årsbais.
  • Apper: En app koster 9 kroner. Gikk ut fra at en person som kjøper apper kjøper en app (eller kjøper inni apper) en gang i uka.
Diverse: