Meerkat og Periscope – hvem har erobret verden?

Under SXSW 2015 i mars ble videostrømme-appen Meerkat lansert, og svært godt mottatt. Appen lar deg strømme video live fra din mobil, via din Twitterkonto, samt føre en toveis-samtale med folk som ser på. Like etterpå kom Twitter med sin egen strømme-app, Periscope. Nå har det gått snart to måneder, men hvilken app har vunnet verdens gunst?

Hva er forskjellen på appene? Meerkat har en klar fordel ved at samtaleloggen blir bevart gjennom hele strømme-seansen. Det gjør det mye enklere å faktisk svare på det folk spør om, siden du kan scrolle tilbake i loggen og lese spørsmålene.

I Periscope forsvinner nemlig alle kommentarer etter noen sekunder, og du har ikke mulighet til å «spole tilbake i tid». Og blir videostrømmen din veldig populær og mange ser på, stenges chat’en så kun de første som kom til sendingen, har mulighet til å kommentere. Temmelig irriterende.

Begge appene har poengsystem som danner grunnlaget for lister over de mest populære strømmerne. I Periscope kan du sende hjerter ved å trykke på skjermen og dermed gi poeng til den som strømmer. I Meerkat er poengsystemet basert på hvor mange som ser på og hvor mye de engasjerer seg ved å kommentere, like og dele sendingen.

Finn folk å følge. Foruten å følge folk som topper listene, kan du finne folk i ditt eget Twitter-nettverk i Periscope. Meerkat hadde tilsvarende kobling i starten, men Twitter var raske med å strupe koblinga da de lanserte Periscope. Så nå må du lete litt mer etter folk i Meerkat.

Du kan selvfølgelig søke opp #meerkat  og #periscope på Twitter og ganske kjapt finne strømmer som er live nå – fra hele verden. Ser du på en strøm fra én person, følger du automatisk vedkommende og vil få varsel om neste strøm.

Periscope la til en todeling av hjemskjermen i sin første oppdatering, nå får du «folk du følger» i ei fane, og «global» i neste fane. Slik utnytter de til fulle adgangen til hele Twitter-universet, og du føler at du har oversikt.

Hva strømmer folk om? Foreløpig er det ganske variabelt innhold på begge plattformene.

I den mest interessante enden finner vi bl.a. tekologibloggen Mashable som har brukt begge kanaler intenst siden starten, og tilbyr unikt innhold til sine seere. Alt fra direktesendinger under større hendelser som eksplosjon på Manhattan til en daglig gjennomgang av nyhetsbildet, analyser av populære dingser etc. De lykkes i stor grad å kommunisere med seerne. Grunnlegger av Mashable, Pete Cashmore, har også ofte Q&A med strømmeseerne. Har du noe på hjertet, bare spør. Et smart grep som bringer hjernen bak Mashable enda nærmere deg og meg.

Diverse kjendiser har også hengt seg på trenden, som blant andre Ellen De Generes, Snoop Dogg og Madonna.

I den motsatte enden av interessant finner du statiske tullesendinger av gullfiskboller og PC-skjermer som kun er satt opp for å se hvor lenge folk gidder å henge med.

Og midt mellom disse finner man samtaler mellom folk som diskuterer interessante (og mindre interessante) temaer, omvisninger på museum, rundturer hos firmaer, snik-strømming av blockbuster-filmer fra kinosalen, idrettskamper på direkten osv. Særlig gå-turer, sykkel-turer og kjøre-turer er populære sendinger å sende. Lurer du på hvordan det ser ut i gatene i Tokyo akkurat nå? Søk på #meerkat og #tokyo, så finner du. Hvis noen strømmer, da.

Hvis det etterhvert blir mulig å søke på temaer, kategorier og land kan dette bli et virkelig interessant bibliotek å bruke tid på. Og apropos bibliotek, på Meerkat blir ingenting lagt i arkiv, når sendingen er over – er den borte. I Periscope kan du velge at sendingen din blir liggende i 24 timer som arkivsending. Men det finnes alltid tredjepartsløsninger til ny teknologi; om du skriver #katch i løpet av din Meerkatsending, blir denne tatt opp og arkivert på YouTube, og du får en link tilbake når videoen er klar.

Erfaringer vi har gjort oss. Sunnmørsposten har prøvd ut begge plattformene et par ganger nå. Sendinger som «her er dagens nyhetsbilde» og omvisning i byens nye konsertscene, Terminalen (se redigert video av den sendinga her) har blitt gjennomført med gode tilbakemeldinger fra publikum. Vi tror at plattformene kan ha et enormt potensiale for mediehus fremover med nettmøter, dybdeforklaringer av enkelte saker og «bak scena»-sendinger – for eksempel. Men det forutsetter to ting: at mediehusene tar innover seg risikoen ved å sende live på denne måten og planlegger sendingene deretter – og at vi får til en mer sømløs integrering mot desktop, så ei sending kan legges ved en nettartikkel uten teknisk krøll.

Du kan laste ned videoen til din telefon når sendinga er slutt, og videre redigere den og publisere den, men da mister du visning av alle kommentarer som kom inn underveis – det blir en vanlig mobilvideo. Vi valgte å gjøre dette på omvisninga, på den måten har arbeidet verdi utover øyeblikket.

Uredigert tilgang. Det er ikke tvil om at med så enkle verktøy kan borgerjournalistikken blomstre. Hvem som helst kan starte en livestrøm når som helst, hvor som helst og om hva som helst. Og det er foreløpig ingen som stopper deg i andre enden. VIl du vise frem noe du kan, snakke om noe du brenner for eller markedsføre noe, er det fritt fram. Men hva med ting media vanligvis redigerer, av en eller annen grunn? Livestrømmer fra demonstrasjoner, gateopprør og kriger kan føre til en ufiltrert tilgang på verden man ikke har sett i et så stort omfang før. På godt og vondt. Det uredigerte produktet reiser mange etiske spørsmål som bør diskuteres offentlig.

Og blir du noe klokere som seer i slike situasjoner? Man vet ingenting om motivene avsender har for å filme og vise fram denne situasjonen. Det kan føles uoversiktlig og rått å havne midt i gatene av Manhattan minutter etter en eksplosjon, der man ikke ennå vet skadeomfang etc. Ikke kan journalisten (eller borgeren) som filmer nødvendigvis gi deg noen svar heller. Men du er i det minste der, og ser, nesten med egne øyne. Så spørs det om det er det du vil. Forestill deg for eksempel 11. september uredigert, live på nett.

Fritt fram for troll. Pornobransjen er kjent for å være tidlige brukere av nye verktøy, og også her er de i gang. Man finner enkelt lettkledde jenter som liker oppmerksomhet og digger poengene hun får i løpet av sendingen. Men det har en bakside for alle andre kvinner som vil strømme ikke-pornografisk innhold. Trollene har nemlig kommet, og de er ikke nådig i sine kommentarer.

«Vis oss rumpa di», «Hvilken farge er det på BHen din» er kommentarer vanlige jenter som strømmer får. Meerkat virker hakket ryddigere enn Periscope fordi alt du skriver i utgangspunktet blir publisert på Twitter. I Periscope er innstillingene motsatt, ingen av kommentarene blir sendt ut på Twitter, med mindre du skrur det på. Dette gjør at den ufine tonen er langt mer utbredt på Periscope. Men det ikke vanskelig å sette opp en falsk Twitterkonto for å kunne trolle fritt, så det spørs hvor lenge det varer. Forhåpentligvis kjenner Meerkat og Periscope sitt ansvar og gjør noe for å rydde opp i dette.

Hvem er best? Så hvilken app har verden trykket til sine hjerter? Meerkat fikk mange dedikerte brukere siden de var først ute, men Periscope ligger hakket foran i popularitet, enn så lenge. Mye på grunn av den automatiske koblingen til Twitter. Når det gjelder funksjonalitet, kan man spørre seg om Twitter kom halsende etter Meerkat med et produkt som ikke er 100% ferdig utviklet.

Men det er jo det vi elsker med internett, det kommer alltid en versjon 2.0.

Skrevet av Liv-Jorunn H. Ottesen

Journalistprisen 2015

Journalistprisen2015 Bortebra

Fredag 17. april var Møre og Romsdal Journalistlag samlet i  Ålesund, og delte ut årets journalistpriser. Prosjektet «Borte bra – heime verst» vant i klassen «Feature» med følgende begrunnelse:

«Dette er ambisiøs journalistikk som har et ønske om å utgjøre en forskjell. Saken bærer preg av å være gjennomarbeidet og godt planlagt i flere ledd. Det er tatt originale grep både i tekst, illustrasjon og på nett. Den virker opplysende og opprørende. Saken tar opp i seg noe underkommunisert og ubehagelig. Sakskomplekset er delt opp i en føljetong av reportasjer som hver og en gir stadig ny innsikt i et smertefullt tema. Journalisten har arbeidet grundig med ulike kilder, de er forutsigbare og enkle å finne, men saken bærer preg av å ville noe, av et sterkt ønske om å opplyse og vekke leseren. Sammen med sine kollegaer, både fotografer, designer, illustratør og redigerere har reporteren skapt et visuelt vellykket oppslag. Illustratøren Inger K. Giskeødegaard er gitt frihet til å  bokse oss i magen med en sterk tegning av et voldsutsatt barn som selve oppsparket til serien. Slik blir konfrontasjonen total. Vi vil også berømme reportasjearbeidet for godt valg av tittel.»

Les mer om prosjektet «Borte bra – heime verst» her.

Glad vinner
Torill Myren, journalist bak vinnerprosjektet, er veldig glad for utmerkelsen.

–  Det er veldig kjekt at en fagjury ser det vi skapte i et særdeles godt samarbeid mellom journalist og grafiker. Men også like kjekt at mange leste artikkelserien. Det gir håp om at den kan ha åpnet øynene for noen, at noen har sett, noen har fortalt, og kanskje noen kan bli berga. Om det hadde skjedd, så hadde det vært den viktigste gevinsten, sier Myren.

Sunnmørspostens fotograf Staale Wattø vant i klassen «Foto» med bildet «Kloster».

kloster

– Med dette bildet klarer fotografen å skape et bilde som forteller en historie ved å ramme mennesket inn i sin rette kontekst. Vi faller for den enkle komposisjon og det gyldne snitt, hvordan det skaper et sakralt motiv i en sunnmørsk bygd, skrev juryen i sin begrunnelse.

 

Flere nominasjoner
Prosjektet «Borte bra – heime verst» er også nominert til «Årets digitale historie» i Årets Mediepriser som deles ut under Nordiske Mediedager i Bergen i begynnelsen av mai. Andre nominerte i samme kategori er:

BT – Rakrygget
VG – Odins historie
VG – Dødsdykket
NRK Sápmi – Reintallet i Finnmark
Aftenposten – Ditt første døgn som syrisk flyktning

Stormarkivet

Hvordan ville det se ut om man putter alle ekstremvær i Norge fra 1995 til i dag i et kart? Slik!

Screen Shot 2016-02-10 at 11.15.48.png

BAKGRUNN
Været er verdens beste tørrprat-tema. Og hvorfor er det slik? Fordi vi har så innmari mye av det. Særlig i nordvest sliter vi med stormer og ekstremt høy vannstand – føler vi. Men er det egentlig i nordvest det er verst? Hvor mange stormer har vi hatt? Og hvorfor i all verden gir vi stormene i Norge gutte- og jentenavn? Dette og mer til ville vi svare på med prosjektet Stormarkivet.

MÅL
Å lage et smakfullt oppslagsverk over alle stormene fra |1995 til idag, samt svare på ofte stilte spørsmål om ekstremvær.

HVORDAN GJORDE VI DET?
Vi samlet data om ekstremvær fra Meteorologisk institutt som inneholdt navn, dato, områder og type vær (ekstrem vind, ekstrem vannstand eller begge )

I en lekker tabell kan du bla i alle vær fra 1999 til idag og se hvordan kartet endrer seg etter hvilket vær – eller årstall – du vil se på.

Velger man «alle» kan man også se om påstanden om at «vi har værst vær i Norge» stemmer eller ikke.

TEKNISK
Tjenesten er en selvstendig nettside bygget med HTML5 og jquery. Bootstrap er rammeverk. Illustrasjonene er laget i Adobe Illustrator, og siden er tilpasset mobil og nettbrett.

MOTTAKELSE
Stormarkivet har hittill fått rundt 5.000 treff, og vi ser at folk bruker det når nye stormer feier innover landet og landsdelen vår.

LENKER
Prøv stormarkivet: http://bit.ly/stormarkivet

Screen Shot 2016-02-10 at 11.17.34.png