Polarisprisen til Rush i Ålesund

Skjermdrop fra Rush i Ålesund. Reportasje i Sunnmørsposten og på smp.no i oktober 2013.

Skjermdrop fra Rush i Ålesund. Reportasje i Sunnmørsposten og på smp.no i oktober 2013.

Saken Rush i Ålesund ble tildelt formidlingsprisen under utdelingen av Polarisprisene 2013 i Ålesund 7. april. Polarisprisen er en intern prisutdeling for mediekonsernet Polaris Media, hvor Adresseavisen, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke er noen av de største avisene.

Her kan du lese om hvordan prosjektet ble gjennomført.

Juryen mener saken er «et lekent stykke journalistisk arbeid som går rett inn i en dagsaktuell problemstilling med relevans og gjennomslagskraft»:

Juryens begrunnelse.

Juryens begrunnelse.

Sunnmørsposten vant flere priser under utdelingen, her er bilde av fornøyde prisvinnere:

Sunnmørsposten-medarbeidarane (f.v.) Eirik Meling, Liv-Jorunn Håker Ottesen (vinnere formidlingsprisen), Karl-Petter Løvoll (hederlig omtale for Aksla-saken) og Nils Harald Ånstad (vinner fotoprisen) med prisane fra utdelingen av Polarisprisene. FOTO: ALEXANDER WORREN

Sunnmørsposten-medarbeiderne (f.v.) Eirik Meling, Liv-Jorunn Håker Ottesen (vinnere formidlingsprisen), Karl-Petter Løvoll (hederlig omtale for Aksla-saken) og Nils Harald Ånstad (vinner fotoprisen) med prisane fra utdelingen av Polarisprisene. FOTO: ALEXANDER WORREN

Advertisements

Slik gjorde vi det: Rus bak rattet

Utsnitt fra nettsida om Rus bak rattet.

Utsnitt fra nettsida om Rus bak rattet.

Prosjektbeskrivelse

Rus bak rattet gikk som en serie i Sunnmørsposten og på smp.no i april 2014. Sakene viser utbredelsen av ruskjøring i Sunnmøre politidistrikt.

Her er noen av sakene som ble publisert:
Rus bak rattet
Blir ikke kvitt promillen
Hadde flaks som overlevde
Kvinner fyllekjører nesten aldri
Fyll øker ulykkesrisikoen 900 ganger
Utlendinger fyllekjører mest
Kleven tok tak i verftsfylla
Piller kan forklare forskjellen
Kommentar: Dei som forsvann

Arbeidet med saken begynte som en innsynsbegjæring hos Sunnmøre politidistrikt i januar 2013. Vi ba om data på promillekjøring i 2012. Ideen til å begynne med var å vise på et kart hvor flest blir tatt for promillekjøring. Politiet kom imidlertid med tydelige formaninger om å unngå presentasjoner hvor domfelte kan bli indentifisert og vi fikk heller ikke større geografisk detaljnivå en politisone, ikke adresse.

Datasettet (ca. 250 tilfeller) var også for lite til å få fram interessante sammenhenger.

Vi gjorde derfor en ny bestilling, hvor vi ba om data for en fem-tiårsperiode. Da ba vi om data på tidspunkt sted, nasjonalitet, bosted og type overtredelse (hvilket ledd av vegtrafikkloven §22). Vi ba også om data på rusens art (promillenivå og narko/legemidler).

Data med begrensninger

Etter lang tid med venting og purring mottok vi i november 2013 tre datasett fra politiet. Dataene omhandlet domfelte for promillekjøring i perioden 2008 til november 2013. Igjen var det begrensninger i dataene vi fikk. Dato for overtredelse var anonymisert ved at vi ikke fikk dato, men kun årstall for overtredelsene. Dataene var også fordelt på tre tabeller (alder/kjønn, bosted/nasjonalitet og politisone) noe som gjorde at vi ikke kunne krysse tabellene og sjekke f.eks. hvilke kommuner hvor flest med utenlandsk statsborgerskap promillekjører. Vi fikk ikke data på rusens art.

Tross disse begrensningene så valgte vi å beholde tallene og bruke dem, i stedet for å ta en ny runde med politiet.

Statistikksaker

Vi så tidlig vinklinger som at kvinner er svært overrepresenterte, personer med utenlandsk statsborgerskap er overrepresenterte og at det er forskjeller mellom kommunene. Vi avgjorde også tidlig at vi ville bruke enkle grafikker i Datawrapper for å framstille innholdet i statistikken på nett.

Når det gjelder personer med utenlandsk statsborgerskap så brukte vi Statistisk sentralbyrås «tabell 07110: innvandrere». Det er flere måter å telle innvandrere på, denne tabellen (som innbefatter «personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre») var ifølge SSB det beste målet på å anslå andelen personer med utenlandsk statsborgerskap.

Historier

I lag med nyhetsredaktør avgjorde vi at vi ville kjøre disse sakene som en serie både på nett og papir. Da måtte vi komme med mer enn rene statistikksaker, vi måtte også få fram noen av historiene bak tallene.

Det tok tid før sakene kom på trykk. I tillegg til at vi også jobbet med andre ting så er hovedårsaken til det at vi brukte tid på å få tak på historiene bak. Vi jobbet lenge for å finne en dømt promillekjører som ville stå fram og forteller sin historie. Det greide vi ikke å få til, og gikk derfor inn for å presentere en person som har vært involvert i ei trafikkulykke med en promillekjører. Dessuten laget vi vinklinger på innvandring, kommuner og kjønn.

Rustest og nettside

I tillegg til personlige historier så ønsket vi å lage en presentasjon som var noe annerledes enn tradisjonell papir/nettavis. Vi lekte oss litt med ideen om en quiz på holdninger til promille. Litt for å telle opp hva folk mener, men også for å konfrontere leserne med egne meninger.

Å telle opp hva folk stemmer i en slik nettquiz vil uansett ikke gi et bilde man stole på, så vi valgte heller å lage en test av egne holdninger. Den klikkbare animasjonen på sida http://bit.ly/rus-bak-rattet er laget i Adobe Edge Animate. Vi laget også en versjon til papiravisa ved hjelp av Adobe Illustrator. Vi forsøker med det å flytte noe som fungerer på nett og inn i papiravisa slik at vi kan nå flere med testen vår.  I papir ble fremstillingen mer som et spill, der svaret du gir fører deg videre til neste spørsmål, og du ender opp med et resultat basert på svarene dine. På nett kunne man i tillegg dele sitt resultat i sosiale medier – og på den måten bidra til å få enda flere til å tenke over sine holdninger til rus bak rattet.

Nettsida er bygd opp i html5 (med CSS3 og JQuery og Bootstrap), den er responsiv og fungerer både på web og for mobile enheter – noe vi la vekt på fra starten av. Vi la tidlig ut et videointervju og fakta om promille og promillekjøring. Nettsida ble i løpet av uka oppdatert med grafikk til sakene som ble publisert. Grafikker fra papir, laget med Illustrator, ble lagt ut på nett. Dermed gir den sida et sammendrag av innholdet i hele serien, og blir lenket til i alle nettsaker.

Tilbakemeldinger

Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på serien og fortellerteknikk under Polariskonferansen, som samlet medieledere i Ålesund i april. Nettsakene ble lest bra, og vi fikk både skryt og tips fra lesere. Også politiet fikk henvendelser fra lesere som var engasjert i tematikken. Saken om at innvandrere er overrepresentert når det gjelder promillekjøring ble plukket opp av NTB og vår artikkel ble dermed lenket til fra en rekke nettaviser landet over. Artiklene ble også delt/diskutert på både Facebook og Twitter. I testen ligger det en mulighet til å dele sitt standpunkt til ruskjøring på Facebook og Twitter. På ett døgn hadde 3000 hadde vært inne på sida, hadde drøyt 150 delt sitt standpunkt.

To journalister og en webdesigner jobbet i forskjellig grad med artikkelserien. Totalt er det brukt fem-seks arbeidsuker på prosjektet.

Hva lærte jeg på Nicar?

I begynnelsen av mars var smpLAB fire dager på konferanse i datajournalistikk i Baltimore, USA. Men var det verdt dyre flybilletter og overnatting? Hva lærte vi egentlig?

Undertegnede er journalist og har ikke bakgrunn med dataprogrammering og kode. Likevel benyttet jeg hele første dagen på å lære meg grunnleggende programmering i Python. Målet mitt med å lære meg Python er potensialet for å kunne drive webskraping, det vil si å hente data fra nettsider og laste dem ned på datamaskinen. Dette var blant de mest populære og ettertraktede kursene på konferansen.

Vi rakk å programmere et slikt program denne dagen, spørsmålet nå er om jeg greier å få til dette på egenhånd hjemme, på nettsteder som er relevante for oss i Sunnmørsposten.

Men det finnes også enklere måter å laste ned data fra nettsider, noe vi som var temaet på det korte kurset “Grabbing stuff from webpages”. Her er forelesningsnotatene. Jeg falt blant annet for funksjonen =ImportHTML i google docs som gjør at man enkelt kan laste ned for eksempel en tabell fra web og inn i et regneark.

Grabbing stuff fra Websites var et populært kurs. Den rutinerte datajournalsiten John Bones (med kort grått hår) i VG måtte sitte på gulvet.

Grabbing stuff fra Websites var et populært kurs. Den rutinerte datajournalsiten John Bones (med kort grått hår) i VG måtte sitte på gulvet.

Excel er obligatorisk for en datajournalist. Det ble derfor noen runder med oppfrisking av excel-kunnskapene. Deriblant “Excel Magic – advanced functions in excel”. Her finner du foreleserens favorittfunksjoner.

Noen ganger holder det ikke med Excel og databaseprogrammer som MS Access må til. SQL er et grunnleggende programmeringsspråk for databaser, jeg var innom både SQL for beginners og advanced SQL.

Google hadde også en workshop hvor de viste fram sitt nye verktøy Earth Engine, hvor man kan bruke Google Earth til å lage egne kart/satelittbilder. Foreløpig er verktøyet beta, men potensialet er bra.

Programmeringsspråket R er inn blant samfunnsvitere og en del andre forskere. Det er relativt tilgjengelig og er et kraftig verktøy til statistisk analyse, men også brukende til visualisering både med grafer og kart. Jeg kom meg både på intro-kurset og advanced-kurset og jobber videre for å finne ut om det er verktøyet for meg. Journalist Christian Lura i #bord4 hos Bergens Tidende har karakterisert R-pakken rCharts som “meininga med livet”.

bilde 1

Internett er avgjørende for for en slik konferanse. Marriott-hotellet gikk faktisk «tom» for internett i løpet av helga.

Jeg kom meg dessverre ikke på forelesningen “50 ideas in 50 minutes”, men har studert notatene. Det samme med David Ho sin gjennomgang av hvilke apper den moderne journalist må ha. Flere av disse var nye for meg.

Lightning talks er høydepunktet for mange under konferansen. I forkant kan deltakere komme med forslag til hva de vil snakke om i fem minutt, så stemmer man fram 10 stykk som får slippe til. Stemningen var god. Høydepunktet for mange var The whole internet in five minutes, men når LA Times-journalist Ben Welsh fikk avslutte det hele nærmet det seg religiøse tilstander.

Like før konferansen ble avslutta på søndagen fikk jeg med meg den fantastisk effektive Samantha Sunne som lærte oss “How to Feel Like You’re Hacking Without Really Doing It”. Nå vet jeg hva jeg gjør når “the files play hard to get”, og med Jeffrey’s Exif Viewer er det en smal sak å få tak på metadata til bilder. Hvor og når er bildet egentlig tatt? En tur innom denne konsollen for Twitter API gjør også gamle twittermeldinger lett tilgjengelige.

Her er forresten samlingen med lenker og plansjer fra så godt som alle som hadde kurs på Årets Nicar.

Denne bloggposten er skrevet med inspirasjon fra det BTs Henrik Hylland Uhlvinghar skrevet her.

bilde 3

Det ble nye t-skjorter, klistremerker og en Python-manual i konferanse-butikken før jeg dro hjem.

Nicar 2014

Nicar (The National Institute for Computer-Assisted Reporting) er et amerikansk program for undervisning av journalister og redaktører i bruk av datamaskiner i journalistisk arbeid. De har undervist journalister i 25 år, Nicar-konferansen er det årlige høydepunktet.

Det er en årlig konferanse i samlet 1000 journalister, designere og webutviklere, hovedsakelig fra USA. Veksten har vært stor i det siste, i fjor deltok 600.

Deltakere

Årets konferanse ble arrangert i Baltimore. Totalt var det med omtrent 100 utlendinger og omtrent 60 av disse var fra Skandinavia (NB. Ikke bekreftede tall).

Drøyt 20 norske deltakere. Sju fra Bergens Tidende, fire fra Sunnmørsposten, i tillegg til en gruppe på omtrent 10 som reiste sammen finansiert gjennom Stup. Av disse var et par fra Adressa, ellers var TV2, Stavanger Aftenblad, Bergensavisen, Kommunal rapport og ABC-nyheter blant mediene som var representert.

Blant amerikanerne var både store og små medier  representert. Fra New York Times til lokalaviser, fra Pulizer-vinnere til studenter og nybegynnere. Dessuten er universiteter også godt representert.

Hva er datastøttet journalistikk?

På engelsk: computer-assisted reporting (CAR). På norsk: Bruke dataprogrammer til enten innhenting av data (databaser, data fra nettsider eller annen statistikk), bearbeiding av data (Excel, Access osv.) og visualisering.

Det siste punktet handler i hovedsak om hvordan publisere saker på internett, men de to første punktene er like relevante uavhengig om man jobber med TV, radio, nettavis eller papiravis.

Databank

Konferansen består av en rekke kurs, hvor man kan velge sine felt og få opplæring på sitt nivå. Dette kan både være forelesninger om et spesielt tema, paneldebatter og praktisk rettede kurs i bruk av spesielle dataprogrammer.

De aller fleste kursholderne jobber eller har jobbet i mediene. De deler sine plansjer og tips, dermed blir nettsida til konferansen en stor databank med konkrete råd om hvordan man blir flinkere i faget sitt:

Stikkord

Vi vil oppsummere vår opplevelse der med følgende stikkord:

  1. Inspirerende: Kjekt å se så mange mennesker på ett sted som jobber på denne måten. Mange som gjør gode ting man kan strekke seg etter.
  2. Konkret: Vi deltok på en rekke praktisk rettede kurs om alt fra enkel programmering til bruk av Excel.
  3. Samarbeid: Hvordan jobbe sammen på prosjekter, gjerne på tvers av disipliner.
  4. Relevant: Ikke bare for oss, men også for oss vanlige folk, men også for medieledere.
  5. Sosialt: Noe av det viktigste er å knytte kontakter utenfor kursrommene. Introdusert for en rekke veldig flinke folk.

 

Slik gjorde vi det: Aksla-oversikt

eks thinglink

Målet var å gi leseren en enkel oversikt over de viktigste geografiske stedene i saken om drapet på Aksla i august 2013. I forbindelse med rettssaken fem måneder seinere var det viktig å kunne fortelle historien på nytt på en effektiv måte.

Løsningen ble verktøyet Thinglink. Først bearbeides et oversiktsbilde i Photoshop hvor flere av de aktuelle stedene er markert. I Thinglink kan man enkelt plotte inn tekst, bilder og lenker på klikkbare punkt.

Det vi ender med er en visuell og klikkbar faktaboks som via en iframe legges inn som et toppelement på nettartikkelen. For nettjournalistene som dekker saken er dette et nyttig element som ble mye brukt i saker før rettssaken i februar 2014.

Her er et eksempel: Våpenfunn og elektroniske spor

Onsdagsmøte 5. februar 2014

20140201-181351.jpg

Her får du plansjer fra møte i redaksjonen 5. februar 2014. Tema er erfaringer fra konferanser og planlagt workshop i redaksjonen.

Klikk i bildet eller på lenka under for å se plansjene:

Foredrag Onsdagsmøte 05022014

Slik gjorde vi det: Julekaker

julekaker printscreen

Grafikk i Datawrapper som viser resultatet av julekakeavstemninga på smp.no desember 2013.

UTFORDRINGEN

All datajournalistikk må ikke handle om hard news, verktøyene er også brukende innen andre temaer. Ideen denne gang var å kartlegge hvilke sju julekaker folk på Nordvestlandet mener man bør lage til jul. Tilsvarende kartlegging er gjort nasjonalt tidligere, men kakebakst varierer mellom landsdelene, så vi forventet derfor et annerledes resultat i vårt dekningsområde.

PROSJEKTET

Selve undersøkelsen ble gjort ved å legge et spørreskjema inn i nettartikler på smp.no. En journalist gjorde på forhånd research og omtrent 30 kakeslag ble listet opp som valgmuligheter. Disse ble presentert både i nett- og papiravis. De første dagene hadde også leserne anledning til å sende tips til kakeslag som var uteglemt, og nye kaker ble lagt til etter få dager. Avstemningsperioden gikk over drøyt 14 dager tidlig i desember 2013, og var relativt synlig på fronten av smp.no i perioden. Vi brukte også Facebook for å skape interesse og nettrafikk.

Vi lanserte avstemningen med et intervju med en forsker, og skrev i de neste ukene flere saker på papir og nett om avstemningen og lokale baketradisjoner. Vi gav også noe informasjon om hvilke kaker som fikk flest stemmer. Leserne ble også bedt om å dele bakebilder med oss og andre lesere gjennom Instagram. Etter at resultatet for avstemningen var klart ble dette selvfølgelig dekket både på papir og nett, en drøy uke før jul.

TEKNIKK:

Spørreskjemaet ble opprettet i Google forms og ble lagt inn i alle relevante saker på smp.no. Etter hvert som stemmene kom inn så hadde vi tilgang på disse i et Google-regneark. Alle måtte stemme på sju slag. Vi la ikke inn begrensninger på antall ganger man kunne stemme, og hadde ikke inntrykk av at dette ble misbrukt. Tallene ble bearbeidet i Microsoft Excel, før vi publiserte resultatet på nett ved hjelp av statistikk-tjenesten Datawrapper.

REAKSJONER:

Avstemningen fikk god oppmerksomhet blant våre lesere. Vi fikk inn over 3000 svar, noe vi er godt fornøyde med. Avstemningen ble delt og kommentert på Facebook. Vi fikk også inn bilder på Instagram. De forskjellige artiklene ble godt lest. De tre sakene som det er lenket til under hadde totalt over 10.000 unike sidevisninger:

Her er første artikkelen på nett hvor vi lanserer prosjektet (spørreskjemaet er nå fjernet): http://www.smp.no/nyheter/article8723637.ece

Her er en artikkel publisert under avstemningsperioden om et lokalt bakverk: http://www.smp.no/kultur/article8791365.ece

Her er nettartikkelen med resultatet: http://www.smp.no/kultur/article8837065.ece