Mobilhotell, skip og uvær

Screen Shot 2016-02-12 at 10.06.44

I saken «Her låses mobilene inne på mobilhotell» om at stadig flere ungdomsskoler innfører mobilforbud også i friminuttene, har vi brukt både kart og grafikk for å vise hvor mange skoler dette gjelder. Saken skapte stort engasjement på Facebook med over 600 likes og nærmere 50 delinger. Vi valgte å dele opp med grafikk i en egen sak og kartet i hovedsaken – og så lenke til hverandre, men lurer på om det nok hadde vært bedre med kart, grafikk, tekst og bilder på samme sted.

Sammen med journalist Anne-Mari Tomasgard har vi også forsøkt å gi et oppdatert bilde av omfanget av offshore-krisa på Nordvestlandet gjennomScreen Shot 2016-02-12 at 10.09.45.png
kart og grafikk av skipene som ligger i opplag. Offshore-krisa er et hett og viktig tema for tiden, og her kan vi nok bli mye flinkere i tiden som kommer på å forklare krisen gjennom kart og grafikk.

Etter stormhelga i februar jobbet jeg med å få tall fra forsikringsselskapene på antall skader etter Tor, for å lage et kart som viser de geografiske forskjellene i vårt distrikt. Det ble mer utfordrende enn først antatt. Norsk Finans, som samler tall fra alle selskapene, har bare statistikk på fylkesnivå. Etter mye purring fikk vi kommunetall fra de fleste selskaper, men tre selskaper kunne ikke gi oss tall på kommunenivå, så oversikten er ikke helt komplett. Her kan du se resultatet – vår første sak med Cartodb!

Screen Shot 2016-02-12 at 10.11.06.png

En utfordring i jobbingen med kommunekart har vært at kartene for administrative grenser også har med sjøområder. Vi forsøkte å følge denne oppskriften for å fikse dette, men i prosessen«forsvant» en del øyer. Den observante leser vil nok se at grensene vi har brukt i Tor-kartet ikke er så gode – her har vi brukt grenser som er tilpasset Google Maps som en foreløpig nødløsning.

//Sofie

Fjellet som trugar

Den dagen fjellsida Åkerneset rasar ut vil ein tsunami på 
100 meter rase innover fjordane og øydelegge alt på sin veg. Dette er ei velkjent sak for mange sunnmøringar. Men då filmen “Bølgen” kom på kino i sommar vart folkeopplysning, innsikt og avdramatisering høgst naudsynt. Og det klarte vi med prosjektet “Fjellet som trugar”.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.48.12

BAKGRUNN
Nordvestlandet er eit område med mange høge fjell og djupe fjordar – og med stor rasfare. Og rasulykker har krevd menneskeliv før, for eksempel i Tafjordulykka i 1934 der 40 personar omkom.

I dag er det særlig tre fjell geologane meinar er i fare for å rase ut i fjorden, og av desse er Åkerneset det mest omtala fjellet. Sidan 1960-talet har Åkerneset vore ein gjengangar i spaltene til Sunnmørsposten. Men aldri før har vi lagt så mykje arbeid i å samle alt vi veit – og ikkje veit – om Åkerneset som då dette prosjektet vart skapt.

MÅL
Vi ville med dette prosjektet fortelje publikum kva som egentlig kjem til å skje når fjellet rasar, kva som vert gjort for å overvake fjellet, og korleis samfunnet skal sikrast før, under og etter ei rasulykke som kjem til å komme før eller seinare. Raset kan komme neste månad, eller om 500 år. Saka var aktuell på grunn av Åkneskonferansen som samla ekspertise frå stat, fylke, kommune og geologar som jobbar dagleg med trygginga av rasfarlege fjell i nordvest. Katastrofefilmen “Bølgen” som dramatiserer ei historie rundt Åkernesfjellet hadde premiere i slutten av august, desto større grunn for å gje folk rett informasjon.

Vi planla ein omfattande reportasjeserie i seks delar, samt ei spesialnettsak som gav lesaren ytterligare informasjon om saka – og som gjennom lekker presentasjon gjorde stoffet lett tilgjengelig og lett å forstå for lesaren.

I tillegg vart det skrive saker om filmen “Bølgen” og om politiske utspel om sikringa av fjellet, som var direkte relatert til temaet. Sjå vedlagt PDF-fil for alle papir-reportasjer.

Alt vart publisert i løpet av to augustveker i 2015.

GJENNOMFØRING
Vi samarbeida med geologane som overvakar fjellet, tok med han som varsla om fjellet for over 30 år sidan tilbake til Åkerneset med helikopter, intervjua dei som har ansvaret for trygging av folk og samfunnet. Vi snakka med dei som bur under fjella med ein evig trussel hengande over seg, såg tilbake i tid og framover på korleis ein slik trussel påverkar samfunnet.

Vi brukte mykje tid på å visuelt presentere stoffet så nøyaktig som mogleg så folk ikkje skal stå att med ubesvarte spørsmål etter å ha lest saka.

Vi gav folk tilgang på kart (produsert av fylkesmannens beredskapskontor) der publikum sjølv kan sjekke om og korleis deira hus vert råka av bølga og evakuering. Vi visualiserte i bilder kvar bølga vil treffe, og laga detaljerte infografikkar over korleis fjellet er overvaka.

TEKNIKK
Vi brukte verktøyet Shorthand som rammeverk til spesialnettsaka. Delar av sida er koda i etterkant. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator og Photoshop, og tidslinja i botnen av sida er laga i verktøyet Timline.js.

MOTTAKING
Saka vart svært godt mottatt av publikum. Vi fekk mange tilbakemeldingar som for eksempel “Denne saka burde vore standard i skuleverket” (muntleg), “Prima journalistikk” (Twitter) og liknande.

Sida og sakene har hatt ca 50.000 treff med lesetid på hovedsaka på over 4,5 minutt. Sida vart likt, kommentert og delt over 2.000 gongar i sosiale medier. Statistikken viser at folk har lest saka like mykje på mobil som på desktop, og at hovedkjelda for trafikken kom frå vår eiga nettside, smp.no.

LENKER
Spesial: bit.ly/fjelletsomtrugar

Den Sunnmørske Namnegeneratoren

Kan eit snodig, sunnmørsk namnefenomen bli ein viral hit? Ja!

BAKGRUNN
Journalist Maria Mostrøm Gulbrandsen funderte over kvifor så mange sunnmørsnamn er så urytmiske og «bakvendt» samanlikna med ellers i Norge. Til dømes kan ein gut på sunnmøre lett bli døypt Arne-Tor i staden for Tor-Arne. Eit dykk i dette snodige fenomenet vart starten på eit lite, viralt eventyr for Sunnmørsposten.

GJENNOMFØRING
Sak vart skrive, folk med rare namn ville stå fram, forskarar svara etter beste evne, men vi ville gjere noko meir. Ein ekstraservice for lesarane som kunne verkeleg gjere rare, morosame namn relevant og interessant for alle. Ideen vart skapt: kva om vi kan dele ut sunnmørsnamn til alle som vil ha? Ein robot som kan generere sunnmørsvri på ditt eige namn? Ja, kvifor ikkje?

TEKNIKK
Med ein del riving i håret klarte kode-nybegynner Liv-Jorunn å knote ned nokre linjer med php og javascript som skulle i prinsippet gjere følgande: Du landar på ei nettside som ber deg fortelje om du er gut eller taus, og så taste inn ditt eige namn, til dømes Kristine. Så vil roboten leite gjennom ei rekke foreslåtte attåt-namn og tilfeldig velje ut eit som ikkje passar. Og plassere det bakerst, med bindestrek. Til dømes Kristine-Eli. Om du er gut kan til dømes Artur bli Artur-Pål. Men kva om folk har dobbeltnamn frå før? Da måtte koden skjønne dette, og fjerne det pene dobbeltanmnet, og erstatte det med noko mindre passande. Til dømes, heiter du Maria Terese kan du heller bli Maria-Gry. Mykje bedre! Kan hende folk likte det nye namnet sitt veldig godt? Og for å strekke seg enda litt lengre la vi med ei lenke som fører deg til folkeregisteret der du enkelt kan bytte namn. Det skal også nemnast at kode-ninja Dag Arne måtte på bana for å få alle puslebrikkene til å snakke saman og for å få alt til å fungere slik vi hadde tenkt.

MOTTAKING
Likte folk dette da? Absolutt! Hysterisk morsomt, skreiv folk i sosiale medier. I løpet av to dagar genererte vår lille robot over 120.000 namn! Folk fekk namn som dei delte, kommenterte og likte nærare 1.000 gongar på facebook og twitter. Ganske lamslåtte satt vi tilbake og måtte le med lesarane, dette var blink! Ein kikk i tala viser oss at folk i Oslo var mest interessert i dette, deretter folk i Ålesund, frå dei største byane i Norge, deretter det ganske sunnmørske omlandet. Men det satt og folk i nabolanda, i Europa og store delar av verda og klikka seg inn på vår vesle robot som genererte namn i hytt og pine til alle som ville ha.

LENKER
Nyfiken på kva ditt sunnmørsnamn er? Prøv sjølv her: http://bit.ly/namnegeneratoren
Og les Maria si glitrande sak om sunnmørsnamna her:

FOLKA BAK PROSJEKTET:
Journalist: Maria Mostrøm Gulbrandsen
Design/programmering: Liv-Jorunn Håker Ottesen
Programmering: Dag Arne Alnes

Screen Shot 2016-02-10 at 11.44.20.png

Draumeflyktning vs asylmareritt

Kva er forskjellen på å vere flyktning og asylsøkar i Norge?

Eit liv verd å leve og eit liv sett på vent.

BAKGRUNN
Journalist Tove Elise Thue Dale lurte på om folk veit kva det vil seie å kome til Norge som asylsøkar versus kvoteflyktning? Veit folk at korleis du kjem hit gjer ein enorm skilnad?

MÅL
Thue Dale ville fortelje to historier attmed kvarandre for å vise lesarane kva som er skilnaden. At to ganske like familiar frå Syria lev to vidt forskjellige liv – nesten som naboar i Ålesund – berre på grunn av kva side av fluktlotteriet dei havna på.

KORLEIS GJORDE VI DET
Vi intervjua to familiar i Ålesund, familien til Fahkruddin Hasan – flyktningane (til venstre) og familien til Wael Hassan – asylsøkarane (til høgre).

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.36.png
Dei to historiene er krydra med vakre bilder og private foto frå albumar. Vi la inn illustrasjonar for å vise mellom anna fluktruter, og laga til og med ein animasjonsfilm for å fortelje ei svært kompilsert historie på enklast mogleg vis. Historiene vart publisert på nett (og i papir) den 27. juni 2015.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.50TEKNISK
Vi valgte å lage to nettsider, ei for kvar historie – og knyte dei saman med ei intro-side. Vi nytta verktøyet Shorthand som rammeverk, og koda i tillegg manuelt i html5. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator, og animasjonsfilmen er laga i Adobe Edge Animate

 
MOTTAKING
Nettsaka fekk over 7.000 klikk og vi har målt om lag 400 sosiale medie-aktivitetar (likt, delt, kommentert). Historia om Asylsøkarane vart fulgt opp i etterkant fordi dottera, Mahasan var førespegla å måtte slutte på skulen då ho fylte 17.

Politiske endringar gjorde at Mahasen fekk halde fram på skulen, og i desember 2015 vart familien innvilga opphald i Norge, etter sju lange år på vent.

Statistikken syner at folk har lest den jamt på mobil og desktop, noko som fortel oss at det går fint an å lese lange, kompliserte historier på mobil.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.35.44.png

Stormarkivet

Hvordan ville det se ut om man putter alle ekstremvær i Norge fra 1995 til i dag i et kart? Slik!

Screen Shot 2016-02-10 at 11.15.48.png

BAKGRUNN
Været er verdens beste tørrprat-tema. Og hvorfor er det slik? Fordi vi har så innmari mye av det. Særlig i nordvest sliter vi med stormer og ekstremt høy vannstand – føler vi. Men er det egentlig i nordvest det er verst? Hvor mange stormer har vi hatt? Og hvorfor i all verden gir vi stormene i Norge gutte- og jentenavn? Dette og mer til ville vi svare på med prosjektet Stormarkivet.

MÅL
Å lage et smakfullt oppslagsverk over alle stormene fra |1995 til idag, samt svare på ofte stilte spørsmål om ekstremvær.

HVORDAN GJORDE VI DET?
Vi samlet data om ekstremvær fra Meteorologisk institutt som inneholdt navn, dato, områder og type vær (ekstrem vind, ekstrem vannstand eller begge )

I en lekker tabell kan du bla i alle vær fra 1999 til idag og se hvordan kartet endrer seg etter hvilket vær – eller årstall – du vil se på.

Velger man «alle» kan man også se om påstanden om at «vi har værst vær i Norge» stemmer eller ikke.

TEKNISK
Tjenesten er en selvstendig nettside bygget med HTML5 og jquery. Bootstrap er rammeverk. Illustrasjonene er laget i Adobe Illustrator, og siden er tilpasset mobil og nettbrett.

MOTTAKELSE
Stormarkivet har hittill fått rundt 5.000 treff, og vi ser at folk bruker det når nye stormer feier innover landet og landsdelen vår.

LENKER
Prøv stormarkivet: http://bit.ly/stormarkivet

Screen Shot 2016-02-10 at 11.17.34.png

Helsetoppenes lønnsfest

Skjult for offentlighetens lys har helseforetakene i Norge gitt sine toppsjefer avtaler verd nærmere 40 millioner skattekroner gjennom etterlønn og sluttavtaler. Da journalist Torbjørn Eidhammer ba om insyn i saken skapte det bølger opp til ministernivå og krav om endringer i praksisen.

BAKGRUNN
Toppsjef Astrid Eidsvik fikk 2,5 millioner i sluttpakke etter at hun selv valgte å trekke seg som direktør i Helse Møre og Romsdal. Ifølge statens retningslinjer for lederlønn burde «sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp» ved ansettelse i ny stilling, eller ved ny inntekt. Astrid Eidsvik fikk beholde fallskjermen uten avkortning da hun ble ansatt som ny rådmann i Ålesund kommune og fikk nye 1,3 millioner i lønn på toppen.

Da Eidsvik-avtalen var i strid med statens retningslinjer på nesten samtlige punkt, bestemte vi oss for å sjekke dette grundigere. Vi ba om innsyn i direktør Trond M. Andersens avtale fra samme år. I hans avtale stod det bl.a.: «all annen lønn eller vederlag Andersen får kommer ikke til fratrekk». I statens retningslinjer heter det at sluttvederlag burde reduseres ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av. Helse Midt hadde altså tatt seg friheter, også i denne avtalen. Fra før visste vi at fagdirektør Nils H. Eriksson i samme foretak i 2013 hadde fått med seg 4,7 millioner da han trappet ned til stilling som overlege på Sykehuset i Levanger. Helse Midt hadde forpliktet seg til å betale direktørlønn til Eriksson helt fram til han ble pensjonist. En annen direktør på Østlandet gikk av fordi han ønsket å bli tannlege. Helseforetaket godtok å betale differansen mellom ny lønn og gammel lønn, slik at mannen fikk like mye penger som da han var direktøren. Til tross for at tannlege-praksisen han startet i var privat, betalte foretaket ut fallskjerm i åtte år.

Vi bestemte oss for å be om innsyn i samtlige sluttavtaler i regionale (4) og lokale helseforetak (25) i Norge siden opprettelsen i 2001. I tillegg ba vi om innsyn i selskap de regionale helseforetakene eier i fellesskap (6) – og et par historiske foretak. Etter å ha fått avtalene (30) fant vi ut at avtaler verdt nærmere 40 millioner skattekroner er tilbudt helsetoppene gjennom etterlønn og sluttavtaler. Mange har også beholdt sin topplønn etter å ha endret stilling. Helseminister Bent Høie strammet inn og påla alle helseforetak, også lokale, å følge statens retningslinjer.

MÅL
«Utviklingen i lederlønningene har ikke vært slik regjeringen ønsker. Dermed blir vi nødt til å stramme inn retningslinjene og innføre rapporteringskrav for selskapene som vi eier hundre prosent. I tillegg skjerper vi inn når det gjelder pensjonsytelser til ledelsen og sluttpakker», sa næringsminister Trond Giske da han i 2011 strammet inn retningslinjene for lederlønn (Stortingsmelding nr. 13 (2010 – 2011).

Funnene våre var særlig interessant, ettersom Giske hadde «strammet inn». Målet vårt ble å avdekke ulik praksis i strid med reglene og sette dagsorden rundt bruk av offentlige midler.

GJENNOMFØRING
Innsynskravet vårt ble formulert slik: «Sunnmørsposten krever innsyn i alle sluttavtaler i ledelsen siden foretaket ble opprettet. Konkret ber vi om en OVERSIKT over hvem som har mottatt etterlønn og/eller har beholdt lønn ved avgang/endring av stilling. Tidsperiode: Fra foretaket ble opprettet – til dags dato».

Etter hvert som svarene kom, ba vi om innsyn i de konkrete avtalene. Flere av helseforetakene måtte purres på gjentatte ganger. Første innsynskrav i saken ble sendt 17. februar 2015, og de siste kravene våre er ikke ferdigbehandlet fortsatt.

Den mest krevende saken er resultatbonusene i Helsebygg. Vi ble gjort kjent med at Helsebygg hadde benyttet seg av samme omstillingsavtale som Ambulanse Midt-Norge. Der har vi avslørt at det ble utbetalt bonuser på 2,1 millioner til seks personer i toppledelsen uten at disse var styrebehandlet eller drøftet med tillitsvalgte, slik omstillingsavtalen krever. Enkelte fikk bonuser som skulle sørge for at de sto i stillingen ut perioden. Ordinær oppsigelsestid ville imidlertid ha dekket opp om topplederen gikk av på tidspunktet, slik at bonusen var unødvendig. Ambulanse Midt gikk 110 millioner i underskudd på disse to driftsårene. Ledelsen påla de ansatte å kutte på alt, helt ned til å være sparsommelige med kaffi og frukt. Da rimte det dårlig at ledelsen selv bevilget seg bonuser. Helsebygg var et tilsvarende midlertidig foretak. De hadde ansvaret for bygging av St. Olavs Hospital. Vi vet at det er utbetalt såkalte resultatbonuser på mellom 10-30 millioner kroner totalt i de ulike byggefasene.

I innsynssaken med Helsebygg som har pågått fra 16. mars til dags dato så har vi blitt møtt med motstand hele veien. For å holde opplysningene tilbake har Helse Midt-Norge argumentert med alt fra personvernhensyn til at opplysningene er fjernarkivert og utilgjengelige. Hovedsakelig har helseforetaket anført at det er for tidkrevende å sammenstille datamaterialet vi har etterspurt. Saken ligger inne til klagebehandling hos departementet, men vi har klart å få ut informasjon om ca. 8 millioner bonuskroner i perioden 2010-2013. I utgangspunktet fikk vi ikke vite noe og byggefasen varte fra 2002-2013. Helse- og omsorgsdepartementet har avsluttet saken ettersom Helse Midt vil oversende informasjon når de får datasystemet sitt til å fungere. Det er ikke tilstrekkelig for oss, og vi er i ferd med å klage departementet inn for Sivilombudsmannen da de ikke har realitetsbehandlet saken. Vedlagt kan dere lese mer om den prosessen.

Nærmere 20 av sluttavtalene vi har fått tilgang til har en verdi på rundt én million eller mer. Flere av avtalene er inngått i strid med statens retningslinjer, som eksempelvis anbefaler avkortning ved annen inntekt. De fleste helsetoppene får 12 måneder etterlønn, men det finnes også eksempler på både mer og mindre. Ifølge statens retningslinjer anbefales det maks 12 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Helse Midt-Norge og helseminister Bent Høie (H) varslet i mars/april innstramminger rundt sluttavtaler, lederlønn og godtgjøring i helseforetak. Høie sendte ut et brev til alle regionale helseforetak. Her presiserte statsråden at retningslinjene gjelder for alle. Tidligere har det vært en praksis hvor det er brukt et såkalt «følg eller forklar-prinsipp» – hvor man må forklare hvorfor man eventuelt ikke fulgte statens regler. – Det er ikke tillatt lenger. Også lokale helseforetak skal følge statens retningslinjer for lederlønninger, sa Høie til smp.no 17. mars. Til neste styremøte i Helse Midt ble det opprettet et eget utvalg for å bistå styret rundt godtgjørelser og lederlønn i helseregionen.

TEKNIKK
Vi publiserte navn og bilder av alle helsetoppene vi hadde informasjon på ei spesialnettside vi bygde fra grunnen av i html5. Rammeverket er Bootstrap, men ellers er alt manuelt kodet. Her får du oversikt over alle helsetoppene sortert på helseforetak, foto, navn, lønn samt mer detaljert historie om man klikker på hver enkelt.

TALL
Saken ble (hittil) lest 14.500 ganger, med lesetid på drøyt 1 min. Den ble likt, delt og kommentert i sosiale medier rundt 1.100 ganger.

LENKER
Spesial: http://bit.ly/helsetoppene

Screen Shot 2016-02-10 at 11.03.43.png

Luksuskalkulatoren

Hvor mye penger bruker vi på umerkelige utgifter? Blir faste, «usynlige» trekk veldig store summer i lengden? Journalist Hege Bjørkedal og designer Liv-Jorunn H. Ottesen hadde lyst til å finne ut dette.

Hege samlet inn statistikker fra flere kilder og plukka ut de utgiftene vi kan unnvære eller bruke mindre penger på. Vi delte utgiftene inn i gruppene «Mat, drikke og rusmiddel», «Pleie», «Media og teknologi» og «Diverse». Målet var å finne de tingene som koster mest, men som også er mest vanlig å bruke penger på idag. Derfor døpte vi prosjektet «Luksuskalkulatoren».

Eksempler

Hege fant tre intervjuobjekter som ville snakke om forbruk og teste kalkulatoren. Førstedame ut var Mona Honningsvåg som er ferdig med å spare, Vegard Flåskjer fortalte hvordan snus-slutt halverte luksusforbruket og familien Walderhaug/Lundberg fortalte om stålkontoll på budsjettet.

Teknikken bak tallene

Når alle regnestykkene var klare, programmerte vi det i javascript slik (eksempelet er «røyk»):

$( "#beregnbtn" ).click(function() {
var royk = $('#royk').prop('checked');
if(royk){
royk = (5.5 * 13 * 365)
}
else{
royk = 0;
}

Altså: 5 kroner og 50 øre per sigarett x 13 sigaretter i døgnet x 356 dager i året.

For å akkompagnere scriptet., trenger vi et input-felt med en checkbox. Det ser slik ut:

<p><input class="custom-checkbox" type="checkbox" id="royk"/>
 Røyk </p> 

Og knappen som gjør utregningen ser slik ut:

var penger = royk;
$( "#forbruk" ).html(penger + ' kroner i året på ting du kanskje kunne klart deg uten.')
});
Respons

I skrivende stund har ca. 20.000 personer sett på kalkulatoren, og gjennom analyseverktøyet Hotjar har vi sett på hvordan folk bruker den. Dette bildet viser et tilfeldig snitt av 2.000 brukere som har klikka rundt på de ulike knappene.  Continue reading «Luksuskalkulatoren»