Fjellet som trugar

Den dagen fjellsida Åkerneset rasar ut vil ein tsunami på 
100 meter rase innover fjordane og øydelegge alt på sin veg. Dette er ei velkjent sak for mange sunnmøringar. Men då filmen “Bølgen” kom på kino i sommar vart folkeopplysning, innsikt og avdramatisering høgst naudsynt. Og det klarte vi med prosjektet “Fjellet som trugar”.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.48.12

BAKGRUNN
Nordvestlandet er eit område med mange høge fjell og djupe fjordar – og med stor rasfare. Og rasulykker har krevd menneskeliv før, for eksempel i Tafjordulykka i 1934 der 40 personar omkom.

I dag er det særlig tre fjell geologane meinar er i fare for å rase ut i fjorden, og av desse er Åkerneset det mest omtala fjellet. Sidan 1960-talet har Åkerneset vore ein gjengangar i spaltene til Sunnmørsposten. Men aldri før har vi lagt så mykje arbeid i å samle alt vi veit – og ikkje veit – om Åkerneset som då dette prosjektet vart skapt.

MÅL
Vi ville med dette prosjektet fortelje publikum kva som egentlig kjem til å skje når fjellet rasar, kva som vert gjort for å overvake fjellet, og korleis samfunnet skal sikrast før, under og etter ei rasulykke som kjem til å komme før eller seinare. Raset kan komme neste månad, eller om 500 år. Saka var aktuell på grunn av Åkneskonferansen som samla ekspertise frå stat, fylke, kommune og geologar som jobbar dagleg med trygginga av rasfarlege fjell i nordvest. Katastrofefilmen “Bølgen” som dramatiserer ei historie rundt Åkernesfjellet hadde premiere i slutten av august, desto større grunn for å gje folk rett informasjon.

Vi planla ein omfattande reportasjeserie i seks delar, samt ei spesialnettsak som gav lesaren ytterligare informasjon om saka – og som gjennom lekker presentasjon gjorde stoffet lett tilgjengelig og lett å forstå for lesaren.

I tillegg vart det skrive saker om filmen “Bølgen” og om politiske utspel om sikringa av fjellet, som var direkte relatert til temaet. Sjå vedlagt PDF-fil for alle papir-reportasjer.

Alt vart publisert i løpet av to augustveker i 2015.

GJENNOMFØRING
Vi samarbeida med geologane som overvakar fjellet, tok med han som varsla om fjellet for over 30 år sidan tilbake til Åkerneset med helikopter, intervjua dei som har ansvaret for trygging av folk og samfunnet. Vi snakka med dei som bur under fjella med ein evig trussel hengande over seg, såg tilbake i tid og framover på korleis ein slik trussel påverkar samfunnet.

Vi brukte mykje tid på å visuelt presentere stoffet så nøyaktig som mogleg så folk ikkje skal stå att med ubesvarte spørsmål etter å ha lest saka.

Vi gav folk tilgang på kart (produsert av fylkesmannens beredskapskontor) der publikum sjølv kan sjekke om og korleis deira hus vert råka av bølga og evakuering. Vi visualiserte i bilder kvar bølga vil treffe, og laga detaljerte infografikkar over korleis fjellet er overvaka.

TEKNIKK
Vi brukte verktøyet Shorthand som rammeverk til spesialnettsaka. Delar av sida er koda i etterkant. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator og Photoshop, og tidslinja i botnen av sida er laga i verktøyet Timline.js.

MOTTAKING
Saka vart svært godt mottatt av publikum. Vi fekk mange tilbakemeldingar som for eksempel “Denne saka burde vore standard i skuleverket” (muntleg), “Prima journalistikk” (Twitter) og liknande.

Sida og sakene har hatt ca 50.000 treff med lesetid på hovedsaka på over 4,5 minutt. Sida vart likt, kommentert og delt over 2.000 gongar i sosiale medier. Statistikken viser at folk har lest saka like mykje på mobil som på desktop, og at hovedkjelda for trafikken kom frå vår eiga nettside, smp.no.

LENKER
Spesial: bit.ly/fjelletsomtrugar

Advertisements

Den Sunnmørske Namnegeneratoren

Kan eit snodig, sunnmørsk namnefenomen bli ein viral hit? Ja!

BAKGRUNN
Journalist Maria Mostrøm Gulbrandsen funderte over kvifor så mange sunnmørsnamn er så urytmiske og «bakvendt» samanlikna med ellers i Norge. Til dømes kan ein gut på sunnmøre lett bli døypt Arne-Tor i staden for Tor-Arne. Eit dykk i dette snodige fenomenet vart starten på eit lite, viralt eventyr for Sunnmørsposten.

GJENNOMFØRING
Sak vart skrive, folk med rare namn ville stå fram, forskarar svara etter beste evne, men vi ville gjere noko meir. Ein ekstraservice for lesarane som kunne verkeleg gjere rare, morosame namn relevant og interessant for alle. Ideen vart skapt: kva om vi kan dele ut sunnmørsnamn til alle som vil ha? Ein robot som kan generere sunnmørsvri på ditt eige namn? Ja, kvifor ikkje?

TEKNIKK
Med ein del riving i håret klarte kode-nybegynner Liv-Jorunn å knote ned nokre linjer med php og javascript som skulle i prinsippet gjere følgande: Du landar på ei nettside som ber deg fortelje om du er gut eller taus, og så taste inn ditt eige namn, til dømes Kristine. Så vil roboten leite gjennom ei rekke foreslåtte attåt-namn og tilfeldig velje ut eit som ikkje passar. Og plassere det bakerst, med bindestrek. Til dømes Kristine-Eli. Om du er gut kan til dømes Artur bli Artur-Pål. Men kva om folk har dobbeltnamn frå før? Da måtte koden skjønne dette, og fjerne det pene dobbeltanmnet, og erstatte det med noko mindre passande. Til dømes, heiter du Maria Terese kan du heller bli Maria-Gry. Mykje bedre! Kan hende folk likte det nye namnet sitt veldig godt? Og for å strekke seg enda litt lengre la vi med ei lenke som fører deg til folkeregisteret der du enkelt kan bytte namn. Det skal også nemnast at kode-ninja Dag Arne måtte på bana for å få alle puslebrikkene til å snakke saman og for å få alt til å fungere slik vi hadde tenkt.

MOTTAKING
Likte folk dette da? Absolutt! Hysterisk morsomt, skreiv folk i sosiale medier. I løpet av to dagar genererte vår lille robot over 120.000 namn! Folk fekk namn som dei delte, kommenterte og likte nærare 1.000 gongar på facebook og twitter. Ganske lamslåtte satt vi tilbake og måtte le med lesarane, dette var blink! Ein kikk i tala viser oss at folk i Oslo var mest interessert i dette, deretter folk i Ålesund, frå dei største byane i Norge, deretter det ganske sunnmørske omlandet. Men det satt og folk i nabolanda, i Europa og store delar av verda og klikka seg inn på vår vesle robot som genererte namn i hytt og pine til alle som ville ha.

LENKER
Nyfiken på kva ditt sunnmørsnamn er? Prøv sjølv her: http://bit.ly/namnegeneratoren
Og les Maria si glitrande sak om sunnmørsnamna her:

FOLKA BAK PROSJEKTET:
Journalist: Maria Mostrøm Gulbrandsen
Design/programmering: Liv-Jorunn Håker Ottesen
Programmering: Dag Arne Alnes

Screen Shot 2016-02-10 at 11.44.20.png

Draumeflyktning vs asylmareritt

Kva er forskjellen på å vere flyktning og asylsøkar i Norge?

Eit liv verd å leve og eit liv sett på vent.

BAKGRUNN
Journalist Tove Elise Thue Dale lurte på om folk veit kva det vil seie å kome til Norge som asylsøkar versus kvoteflyktning? Veit folk at korleis du kjem hit gjer ein enorm skilnad?

MÅL
Thue Dale ville fortelje to historier attmed kvarandre for å vise lesarane kva som er skilnaden. At to ganske like familiar frå Syria lev to vidt forskjellige liv – nesten som naboar i Ålesund – berre på grunn av kva side av fluktlotteriet dei havna på.

KORLEIS GJORDE VI DET
Vi intervjua to familiar i Ålesund, familien til Fahkruddin Hasan – flyktningane (til venstre) og familien til Wael Hassan – asylsøkarane (til høgre).

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.36.png
Dei to historiene er krydra med vakre bilder og private foto frå albumar. Vi la inn illustrasjonar for å vise mellom anna fluktruter, og laga til og med ein animasjonsfilm for å fortelje ei svært kompilsert historie på enklast mogleg vis. Historiene vart publisert på nett (og i papir) den 27. juni 2015.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.50TEKNISK
Vi valgte å lage to nettsider, ei for kvar historie – og knyte dei saman med ei intro-side. Vi nytta verktøyet Shorthand som rammeverk, og koda i tillegg manuelt i html5. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator, og animasjonsfilmen er laga i Adobe Edge Animate

 
MOTTAKING
Nettsaka fekk over 7.000 klikk og vi har målt om lag 400 sosiale medie-aktivitetar (likt, delt, kommentert). Historia om Asylsøkarane vart fulgt opp i etterkant fordi dottera, Mahasan var førespegla å måtte slutte på skulen då ho fylte 17.

Politiske endringar gjorde at Mahasen fekk halde fram på skulen, og i desember 2015 vart familien innvilga opphald i Norge, etter sju lange år på vent.

Statistikken syner at folk har lest den jamt på mobil og desktop, noko som fortel oss at det går fint an å lese lange, kompliserte historier på mobil.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.35.44.png

Meerkat og Periscope – hvem har erobret verden?

Under SXSW 2015 i mars ble videostrømme-appen Meerkat lansert, og svært godt mottatt. Appen lar deg strømme video live fra din mobil, via din Twitterkonto, samt føre en toveis-samtale med folk som ser på. Like etterpå kom Twitter med sin egen strømme-app, Periscope. Nå har det gått snart to måneder, men hvilken app har vunnet verdens gunst?

Hva er forskjellen på appene? Meerkat har en klar fordel ved at samtaleloggen blir bevart gjennom hele strømme-seansen. Det gjør det mye enklere å faktisk svare på det folk spør om, siden du kan scrolle tilbake i loggen og lese spørsmålene.

I Periscope forsvinner nemlig alle kommentarer etter noen sekunder, og du har ikke mulighet til å «spole tilbake i tid». Og blir videostrømmen din veldig populær og mange ser på, stenges chat’en så kun de første som kom til sendingen, har mulighet til å kommentere. Temmelig irriterende.

Begge appene har poengsystem som danner grunnlaget for lister over de mest populære strømmerne. I Periscope kan du sende hjerter ved å trykke på skjermen og dermed gi poeng til den som strømmer. I Meerkat er poengsystemet basert på hvor mange som ser på og hvor mye de engasjerer seg ved å kommentere, like og dele sendingen.

Finn folk å følge. Foruten å følge folk som topper listene, kan du finne folk i ditt eget Twitter-nettverk i Periscope. Meerkat hadde tilsvarende kobling i starten, men Twitter var raske med å strupe koblinga da de lanserte Periscope. Så nå må du lete litt mer etter folk i Meerkat.

Du kan selvfølgelig søke opp #meerkat  og #periscope på Twitter og ganske kjapt finne strømmer som er live nå – fra hele verden. Ser du på en strøm fra én person, følger du automatisk vedkommende og vil få varsel om neste strøm.

Periscope la til en todeling av hjemskjermen i sin første oppdatering, nå får du «folk du følger» i ei fane, og «global» i neste fane. Slik utnytter de til fulle adgangen til hele Twitter-universet, og du føler at du har oversikt.

Hva strømmer folk om? Foreløpig er det ganske variabelt innhold på begge plattformene.

I den mest interessante enden finner vi bl.a. tekologibloggen Mashable som har brukt begge kanaler intenst siden starten, og tilbyr unikt innhold til sine seere. Alt fra direktesendinger under større hendelser som eksplosjon på Manhattan til en daglig gjennomgang av nyhetsbildet, analyser av populære dingser etc. De lykkes i stor grad å kommunisere med seerne. Grunnlegger av Mashable, Pete Cashmore, har også ofte Q&A med strømmeseerne. Har du noe på hjertet, bare spør. Et smart grep som bringer hjernen bak Mashable enda nærmere deg og meg.

Diverse kjendiser har også hengt seg på trenden, som blant andre Ellen De Generes, Snoop Dogg og Madonna.

I den motsatte enden av interessant finner du statiske tullesendinger av gullfiskboller og PC-skjermer som kun er satt opp for å se hvor lenge folk gidder å henge med.

Og midt mellom disse finner man samtaler mellom folk som diskuterer interessante (og mindre interessante) temaer, omvisninger på museum, rundturer hos firmaer, snik-strømming av blockbuster-filmer fra kinosalen, idrettskamper på direkten osv. Særlig gå-turer, sykkel-turer og kjøre-turer er populære sendinger å sende. Lurer du på hvordan det ser ut i gatene i Tokyo akkurat nå? Søk på #meerkat og #tokyo, så finner du. Hvis noen strømmer, da.

Hvis det etterhvert blir mulig å søke på temaer, kategorier og land kan dette bli et virkelig interessant bibliotek å bruke tid på. Og apropos bibliotek, på Meerkat blir ingenting lagt i arkiv, når sendingen er over – er den borte. I Periscope kan du velge at sendingen din blir liggende i 24 timer som arkivsending. Men det finnes alltid tredjepartsløsninger til ny teknologi; om du skriver #katch i løpet av din Meerkatsending, blir denne tatt opp og arkivert på YouTube, og du får en link tilbake når videoen er klar.

Erfaringer vi har gjort oss. Sunnmørsposten har prøvd ut begge plattformene et par ganger nå. Sendinger som «her er dagens nyhetsbilde» og omvisning i byens nye konsertscene, Terminalen (se redigert video av den sendinga her) har blitt gjennomført med gode tilbakemeldinger fra publikum. Vi tror at plattformene kan ha et enormt potensiale for mediehus fremover med nettmøter, dybdeforklaringer av enkelte saker og «bak scena»-sendinger – for eksempel. Men det forutsetter to ting: at mediehusene tar innover seg risikoen ved å sende live på denne måten og planlegger sendingene deretter – og at vi får til en mer sømløs integrering mot desktop, så ei sending kan legges ved en nettartikkel uten teknisk krøll.

Du kan laste ned videoen til din telefon når sendinga er slutt, og videre redigere den og publisere den, men da mister du visning av alle kommentarer som kom inn underveis – det blir en vanlig mobilvideo. Vi valgte å gjøre dette på omvisninga, på den måten har arbeidet verdi utover øyeblikket.

Uredigert tilgang. Det er ikke tvil om at med så enkle verktøy kan borgerjournalistikken blomstre. Hvem som helst kan starte en livestrøm når som helst, hvor som helst og om hva som helst. Og det er foreløpig ingen som stopper deg i andre enden. VIl du vise frem noe du kan, snakke om noe du brenner for eller markedsføre noe, er det fritt fram. Men hva med ting media vanligvis redigerer, av en eller annen grunn? Livestrømmer fra demonstrasjoner, gateopprør og kriger kan føre til en ufiltrert tilgang på verden man ikke har sett i et så stort omfang før. På godt og vondt. Det uredigerte produktet reiser mange etiske spørsmål som bør diskuteres offentlig.

Og blir du noe klokere som seer i slike situasjoner? Man vet ingenting om motivene avsender har for å filme og vise fram denne situasjonen. Det kan føles uoversiktlig og rått å havne midt i gatene av Manhattan minutter etter en eksplosjon, der man ikke ennå vet skadeomfang etc. Ikke kan journalisten (eller borgeren) som filmer nødvendigvis gi deg noen svar heller. Men du er i det minste der, og ser, nesten med egne øyne. Så spørs det om det er det du vil. Forestill deg for eksempel 11. september uredigert, live på nett.

Fritt fram for troll. Pornobransjen er kjent for å være tidlige brukere av nye verktøy, og også her er de i gang. Man finner enkelt lettkledde jenter som liker oppmerksomhet og digger poengene hun får i løpet av sendingen. Men det har en bakside for alle andre kvinner som vil strømme ikke-pornografisk innhold. Trollene har nemlig kommet, og de er ikke nådig i sine kommentarer.

«Vis oss rumpa di», «Hvilken farge er det på BHen din» er kommentarer vanlige jenter som strømmer får. Meerkat virker hakket ryddigere enn Periscope fordi alt du skriver i utgangspunktet blir publisert på Twitter. I Periscope er innstillingene motsatt, ingen av kommentarene blir sendt ut på Twitter, med mindre du skrur det på. Dette gjør at den ufine tonen er langt mer utbredt på Periscope. Men det ikke vanskelig å sette opp en falsk Twitterkonto for å kunne trolle fritt, så det spørs hvor lenge det varer. Forhåpentligvis kjenner Meerkat og Periscope sitt ansvar og gjør noe for å rydde opp i dette.

Hvem er best? Så hvilken app har verden trykket til sine hjerter? Meerkat fikk mange dedikerte brukere siden de var først ute, men Periscope ligger hakket foran i popularitet, enn så lenge. Mye på grunn av den automatiske koblingen til Twitter. Når det gjelder funksjonalitet, kan man spørre seg om Twitter kom halsende etter Meerkat med et produkt som ikke er 100% ferdig utviklet.

Men det er jo det vi elsker med internett, det kommer alltid en versjon 2.0.

Skrevet av Liv-Jorunn H. Ottesen

Journalistprisen 2015

Journalistprisen2015 Bortebra

Fredag 17. april var Møre og Romsdal Journalistlag samlet i  Ålesund, og delte ut årets journalistpriser. Prosjektet «Borte bra – heime verst» vant i klassen «Feature» med følgende begrunnelse:

«Dette er ambisiøs journalistikk som har et ønske om å utgjøre en forskjell. Saken bærer preg av å være gjennomarbeidet og godt planlagt i flere ledd. Det er tatt originale grep både i tekst, illustrasjon og på nett. Den virker opplysende og opprørende. Saken tar opp i seg noe underkommunisert og ubehagelig. Sakskomplekset er delt opp i en føljetong av reportasjer som hver og en gir stadig ny innsikt i et smertefullt tema. Journalisten har arbeidet grundig med ulike kilder, de er forutsigbare og enkle å finne, men saken bærer preg av å ville noe, av et sterkt ønske om å opplyse og vekke leseren. Sammen med sine kollegaer, både fotografer, designer, illustratør og redigerere har reporteren skapt et visuelt vellykket oppslag. Illustratøren Inger K. Giskeødegaard er gitt frihet til å  bokse oss i magen med en sterk tegning av et voldsutsatt barn som selve oppsparket til serien. Slik blir konfrontasjonen total. Vi vil også berømme reportasjearbeidet for godt valg av tittel.»

Les mer om prosjektet «Borte bra – heime verst» her.

Glad vinner
Torill Myren, journalist bak vinnerprosjektet, er veldig glad for utmerkelsen.

–  Det er veldig kjekt at en fagjury ser det vi skapte i et særdeles godt samarbeid mellom journalist og grafiker. Men også like kjekt at mange leste artikkelserien. Det gir håp om at den kan ha åpnet øynene for noen, at noen har sett, noen har fortalt, og kanskje noen kan bli berga. Om det hadde skjedd, så hadde det vært den viktigste gevinsten, sier Myren.

Sunnmørspostens fotograf Staale Wattø vant i klassen «Foto» med bildet «Kloster».

kloster

– Med dette bildet klarer fotografen å skape et bilde som forteller en historie ved å ramme mennesket inn i sin rette kontekst. Vi faller for den enkle komposisjon og det gyldne snitt, hvordan det skaper et sakralt motiv i en sunnmørsk bygd, skrev juryen i sin begrunnelse.

 

Flere nominasjoner
Prosjektet «Borte bra – heime verst» er også nominert til «Årets digitale historie» i Årets Mediepriser som deles ut under Nordiske Mediedager i Bergen i begynnelsen av mai. Andre nominerte i samme kategori er:

BT – Rakrygget
VG – Odins historie
VG – Dødsdykket
NRK Sápmi – Reintallet i Finnmark
Aftenposten – Ditt første døgn som syrisk flyktning

Stormarkivet

Hvordan ville det se ut om man putter alle ekstremvær i Norge fra 1995 til i dag i et kart? Slik!

Screen Shot 2016-02-10 at 11.15.48.png

BAKGRUNN
Været er verdens beste tørrprat-tema. Og hvorfor er det slik? Fordi vi har så innmari mye av det. Særlig i nordvest sliter vi med stormer og ekstremt høy vannstand – føler vi. Men er det egentlig i nordvest det er verst? Hvor mange stormer har vi hatt? Og hvorfor i all verden gir vi stormene i Norge gutte- og jentenavn? Dette og mer til ville vi svare på med prosjektet Stormarkivet.

MÅL
Å lage et smakfullt oppslagsverk over alle stormene fra |1995 til idag, samt svare på ofte stilte spørsmål om ekstremvær.

HVORDAN GJORDE VI DET?
Vi samlet data om ekstremvær fra Meteorologisk institutt som inneholdt navn, dato, områder og type vær (ekstrem vind, ekstrem vannstand eller begge )

I en lekker tabell kan du bla i alle vær fra 1999 til idag og se hvordan kartet endrer seg etter hvilket vær – eller årstall – du vil se på.

Velger man «alle» kan man også se om påstanden om at «vi har værst vær i Norge» stemmer eller ikke.

TEKNISK
Tjenesten er en selvstendig nettside bygget med HTML5 og jquery. Bootstrap er rammeverk. Illustrasjonene er laget i Adobe Illustrator, og siden er tilpasset mobil og nettbrett.

MOTTAKELSE
Stormarkivet har hittill fått rundt 5.000 treff, og vi ser at folk bruker det når nye stormer feier innover landet og landsdelen vår.

LENKER
Prøv stormarkivet: http://bit.ly/stormarkivet

Screen Shot 2016-02-10 at 11.17.34.png

Bybrann-appen og tv-satsing får skandinavisk heder

Bybrann-site

I dag ble nominasjonene i den skandinaviske avisdesign-prisen Best of Scandinavian News Design offentliggjort – og SMPlab har vært med på ett av prosjekta som Sunnmørsposten får hederlig omtale for.

SNDS (Socity for News Design Scandinavia) står bak kåringen som årlig premierer de beste skandinaviske prosjektene på print og digitalt.

Bybrann-appen får hedelig omtale i kategorien «Apps» og Scena – Sunnmørspostens kulturscene på nett – får hederlig omtale i kategorien «TV-experience».

Akkurat hva juryen sier i begrunnelsene får vi ikke vite før i oktober, da prisutdelingen finner sted i København.

Til da kan du lese mer om hvordan prosjektet Ålesund Brenner ble til her.

– Liv-Jorunn –