Foredrag på NODA17

I helgen var en gjeng av oss i Sunnmørsposten på konferansen NODA17 i Odense, Danmark. Et fantastisk opplegg med mye kunnskapsdeling og inspirasjon. Jeg holdt et foredrag under bestillings-navnet «Leadership in visual storytelling» og her er foredraget i sin helhet:

noda17 (script)
noda17 (slides)

 

//platform.twitter.com/widgets.js

//platform.twitter.com/widgets.js

//platform.twitter.com/widgets.js

Reklame

Bonusprosjektet nominert til nordisk pris

post

Å publisere saker som er viktig og som får konsekvenser er det kjekkeste vi vet. Når de sakene i tillegg blir lagt merke til i konkurransesammenheng, er det ekstra moro. Prosjektet «De hemmelige bonusmillionene» er nominert i grave-klassen i Nordic Data Journalism Awards 2017. 

Prisene deles ut i Odense 27. januar under NODA17 – der Liv-Jorunn i SMPLab også holde foredrag.

Fra før har arbeidet rundt helsebonusene blitt anerkjent hos Norsk Journalistlag Møre og Romsdal da journalist Torbjørn Eidhammer fikk pris for Årets Nyhetssak i 2015 for saken «Helsetoppenes lønnsfest» som var en forløper til saken om millionbonusene.

Sunnmørsposten legges merke til i utlandet 

Britiske Journalism.co.uk publiserte denne uka ei liste over «103 kvinnelige foredragsholdere du bør invitere til neste mediekonferanse«. På den lista figurerer kun to norske navn, og digital utviklingssjef i Sunnmørsposten, Liv-Jorunn Håker Ottesen, er en av de. 

Digital utviklingssjef i Sunnmørsposten, Liv-Jorunn Håker Ottesen er en av 103 kvinnelige foredragsholdere å få med seg, i følge britiske Journalism.co.uk. Her sammen med alle vinnerne av årets Netthodepriser i Oslo 6. juni 2016, der Sunnmørsposten fikk hederlig omtale for prosjektet «Fjellet som trugar». Foto: Medier24.com


Lista er skrevet av Abigail Edge som mener det er for mange menn på scena når mediekonferanser holdes verden over. Hun setter søkelyset på behovet for større mangfold av foredragsholdere i et tilsynelatende mannsdominert fagfelt. 

Ottesen leder idag arbeidet i #SMPlab og har dette å si om å havne på denne eksklusive lista:

– Helt utrolig, men jeg tror det er ganske tilfeldig at akkurat jeg havnet der. Men selvfølgelig gøy å bli lagt merke til for arbeidet vi gjør i en relativt liten redaksjon som Sunnmørsposten.

Andre redaksjoner representert på lista er   blant andre amerikanske CNN International, Newsweek og The New York Times, og britiske The Guardian og Sky News.

Les mer om saken i Sunnmørsposten.

Hvordan vi får tid til datajournalistikk i en relativt liten redaksjon

Slik lød bestillingen fra NONA og Ingeborg Volan da jeg ble spurt om å holde foredrag på årets NONA-konferanse i Oslo. Jeg har prøvd å sette ord på det, og enda bedre enn å lese foredraget: her får du det i video!

Les mer om NONA16 her!

Hilsen Liv-Jorunn

Screen Shot 2016-06-07 at 01.33.04.png

 

Mobilhotell, skip og uvær

Screen Shot 2016-02-12 at 10.06.44

I saken «Her låses mobilene inne på mobilhotell» om at stadig flere ungdomsskoler innfører mobilforbud også i friminuttene, har vi brukt både kart og grafikk for å vise hvor mange skoler dette gjelder. Saken skapte stort engasjement på Facebook med over 600 likes og nærmere 50 delinger. Vi valgte å dele opp med grafikk i en egen sak og kartet i hovedsaken – og så lenke til hverandre, men lurer på om det nok hadde vært bedre med kart, grafikk, tekst og bilder på samme sted.

Sammen med journalist Anne-Mari Tomasgard har vi også forsøkt å gi et oppdatert bilde av omfanget av offshore-krisa på Nordvestlandet gjennomScreen Shot 2016-02-12 at 10.09.45.png
kart og grafikk av skipene som ligger i opplag. Offshore-krisa er et hett og viktig tema for tiden, og her kan vi nok bli mye flinkere i tiden som kommer på å forklare krisen gjennom kart og grafikk.

Etter stormhelga i februar jobbet jeg med å få tall fra forsikringsselskapene på antall skader etter Tor, for å lage et kart som viser de geografiske forskjellene i vårt distrikt. Det ble mer utfordrende enn først antatt. Norsk Finans, som samler tall fra alle selskapene, har bare statistikk på fylkesnivå. Etter mye purring fikk vi kommunetall fra de fleste selskaper, men tre selskaper kunne ikke gi oss tall på kommunenivå, så oversikten er ikke helt komplett. Her kan du se resultatet – vår første sak med Cartodb!

Screen Shot 2016-02-12 at 10.11.06.png

En utfordring i jobbingen med kommunekart har vært at kartene for administrative grenser også har med sjøområder. Vi forsøkte å følge denne oppskriften for å fikse dette, men i prosessen«forsvant» en del øyer. Den observante leser vil nok se at grensene vi har brukt i Tor-kartet ikke er så gode – her har vi brukt grenser som er tilpasset Google Maps som en foreløpig nødløsning.

//Sofie

Ny journalist i #smpLab

Gledelig nytt! Vi  har fått inn forsterkninger i den lille innovasjonsgruppa vår. Fra årsskiftet ble Sofie Svanes Flem ansatt som journalist i en ett års-stilling fokusert på datajournalistikk, og hun har allerede vært ute med flere datasaker.

BylinebildeSofie våget seg for første gang inn i Sunnmørspostens lokaler høsten 2009. Som skriveglad og totalt uerfaren 18-åring på leting etter jobb var hun freidig nok til å spørre om hun kunne få skrive noen saker. Det kunne hun, og siden har hun vært innom på flere sommervikariater. De siste fem årene har hun studert journalistikk og miljø- og ressursfag ved Universitetet i Bergen, jobbet som tilkallingsvikar i Bergens Tidende og sist som nyhetsredaktør i studentavisa Studvest.

Som student har Sofie tatt et par grunnleggende geografifag, og den første tiden har det gått en del i kart -men også litt Infogram og Datawrapper. Nå begynner hun å få teken på Cartodb, og satser på at det blir et verktøy vi kan bruke mer hyppig fremover.

Vi er veldig glad for å ha med Sofie på laget, og gleder oss til å vise frem det vi kan få til sammen.

//SMP Lab

 

Fjellet som trugar

Den dagen fjellsida Åkerneset rasar ut vil ein tsunami på 
100 meter rase innover fjordane og øydelegge alt på sin veg. Dette er ei velkjent sak for mange sunnmøringar. Men då filmen “Bølgen” kom på kino i sommar vart folkeopplysning, innsikt og avdramatisering høgst naudsynt. Og det klarte vi med prosjektet “Fjellet som trugar”.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.48.12

BAKGRUNN
Nordvestlandet er eit område med mange høge fjell og djupe fjordar – og med stor rasfare. Og rasulykker har krevd menneskeliv før, for eksempel i Tafjordulykka i 1934 der 40 personar omkom.

I dag er det særlig tre fjell geologane meinar er i fare for å rase ut i fjorden, og av desse er Åkerneset det mest omtala fjellet. Sidan 1960-talet har Åkerneset vore ein gjengangar i spaltene til Sunnmørsposten. Men aldri før har vi lagt så mykje arbeid i å samle alt vi veit – og ikkje veit – om Åkerneset som då dette prosjektet vart skapt.

MÅL
Vi ville med dette prosjektet fortelje publikum kva som egentlig kjem til å skje når fjellet rasar, kva som vert gjort for å overvake fjellet, og korleis samfunnet skal sikrast før, under og etter ei rasulykke som kjem til å komme før eller seinare. Raset kan komme neste månad, eller om 500 år. Saka var aktuell på grunn av Åkneskonferansen som samla ekspertise frå stat, fylke, kommune og geologar som jobbar dagleg med trygginga av rasfarlege fjell i nordvest. Katastrofefilmen “Bølgen” som dramatiserer ei historie rundt Åkernesfjellet hadde premiere i slutten av august, desto større grunn for å gje folk rett informasjon.

Vi planla ein omfattande reportasjeserie i seks delar, samt ei spesialnettsak som gav lesaren ytterligare informasjon om saka – og som gjennom lekker presentasjon gjorde stoffet lett tilgjengelig og lett å forstå for lesaren.

I tillegg vart det skrive saker om filmen “Bølgen” og om politiske utspel om sikringa av fjellet, som var direkte relatert til temaet. Sjå vedlagt PDF-fil for alle papir-reportasjer.

Alt vart publisert i løpet av to augustveker i 2015.

GJENNOMFØRING
Vi samarbeida med geologane som overvakar fjellet, tok med han som varsla om fjellet for over 30 år sidan tilbake til Åkerneset med helikopter, intervjua dei som har ansvaret for trygging av folk og samfunnet. Vi snakka med dei som bur under fjella med ein evig trussel hengande over seg, såg tilbake i tid og framover på korleis ein slik trussel påverkar samfunnet.

Vi brukte mykje tid på å visuelt presentere stoffet så nøyaktig som mogleg så folk ikkje skal stå att med ubesvarte spørsmål etter å ha lest saka.

Vi gav folk tilgang på kart (produsert av fylkesmannens beredskapskontor) der publikum sjølv kan sjekke om og korleis deira hus vert råka av bølga og evakuering. Vi visualiserte i bilder kvar bølga vil treffe, og laga detaljerte infografikkar over korleis fjellet er overvaka.

TEKNIKK
Vi brukte verktøyet Shorthand som rammeverk til spesialnettsaka. Delar av sida er koda i etterkant. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator og Photoshop, og tidslinja i botnen av sida er laga i verktøyet Timline.js.

MOTTAKING
Saka vart svært godt mottatt av publikum. Vi fekk mange tilbakemeldingar som for eksempel “Denne saka burde vore standard i skuleverket” (muntleg), “Prima journalistikk” (Twitter) og liknande.

Sida og sakene har hatt ca 50.000 treff med lesetid på hovedsaka på over 4,5 minutt. Sida vart likt, kommentert og delt over 2.000 gongar i sosiale medier. Statistikken viser at folk har lest saka like mykje på mobil som på desktop, og at hovedkjelda for trafikken kom frå vår eiga nettside, smp.no.

LENKER
Spesial: bit.ly/fjelletsomtrugar

Den Sunnmørske Namnegeneratoren

Kan eit snodig, sunnmørsk namnefenomen bli ein viral hit? Ja!

BAKGRUNN
Journalist Maria Mostrøm Gulbrandsen funderte over kvifor så mange sunnmørsnamn er så urytmiske og «bakvendt» samanlikna med ellers i Norge. Til dømes kan ein gut på sunnmøre lett bli døypt Arne-Tor i staden for Tor-Arne. Eit dykk i dette snodige fenomenet vart starten på eit lite, viralt eventyr for Sunnmørsposten.

GJENNOMFØRING
Sak vart skrive, folk med rare namn ville stå fram, forskarar svara etter beste evne, men vi ville gjere noko meir. Ein ekstraservice for lesarane som kunne verkeleg gjere rare, morosame namn relevant og interessant for alle. Ideen vart skapt: kva om vi kan dele ut sunnmørsnamn til alle som vil ha? Ein robot som kan generere sunnmørsvri på ditt eige namn? Ja, kvifor ikkje?

TEKNIKK
Med ein del riving i håret klarte kode-nybegynner Liv-Jorunn å knote ned nokre linjer med php og javascript som skulle i prinsippet gjere følgande: Du landar på ei nettside som ber deg fortelje om du er gut eller taus, og så taste inn ditt eige namn, til dømes Kristine. Så vil roboten leite gjennom ei rekke foreslåtte attåt-namn og tilfeldig velje ut eit som ikkje passar. Og plassere det bakerst, med bindestrek. Til dømes Kristine-Eli. Om du er gut kan til dømes Artur bli Artur-Pål. Men kva om folk har dobbeltnamn frå før? Da måtte koden skjønne dette, og fjerne det pene dobbeltanmnet, og erstatte det med noko mindre passande. Til dømes, heiter du Maria Terese kan du heller bli Maria-Gry. Mykje bedre! Kan hende folk likte det nye namnet sitt veldig godt? Og for å strekke seg enda litt lengre la vi med ei lenke som fører deg til folkeregisteret der du enkelt kan bytte namn. Det skal også nemnast at kode-ninja Dag Arne måtte på bana for å få alle puslebrikkene til å snakke saman og for å få alt til å fungere slik vi hadde tenkt.

MOTTAKING
Likte folk dette da? Absolutt! Hysterisk morsomt, skreiv folk i sosiale medier. I løpet av to dagar genererte vår lille robot over 120.000 namn! Folk fekk namn som dei delte, kommenterte og likte nærare 1.000 gongar på facebook og twitter. Ganske lamslåtte satt vi tilbake og måtte le med lesarane, dette var blink! Ein kikk i tala viser oss at folk i Oslo var mest interessert i dette, deretter folk i Ålesund, frå dei største byane i Norge, deretter det ganske sunnmørske omlandet. Men det satt og folk i nabolanda, i Europa og store delar av verda og klikka seg inn på vår vesle robot som genererte namn i hytt og pine til alle som ville ha.

LENKER
Nyfiken på kva ditt sunnmørsnamn er? Prøv sjølv her: http://bit.ly/namnegeneratoren
Og les Maria si glitrande sak om sunnmørsnamna her:

FOLKA BAK PROSJEKTET:
Journalist: Maria Mostrøm Gulbrandsen
Design/programmering: Liv-Jorunn Håker Ottesen
Programmering: Dag Arne Alnes

Screen Shot 2016-02-10 at 11.44.20.png

Draumeflyktning vs asylmareritt

Kva er forskjellen på å vere flyktning og asylsøkar i Norge?

Eit liv verd å leve og eit liv sett på vent.

BAKGRUNN
Journalist Tove Elise Thue Dale lurte på om folk veit kva det vil seie å kome til Norge som asylsøkar versus kvoteflyktning? Veit folk at korleis du kjem hit gjer ein enorm skilnad?

MÅL
Thue Dale ville fortelje to historier attmed kvarandre for å vise lesarane kva som er skilnaden. At to ganske like familiar frå Syria lev to vidt forskjellige liv – nesten som naboar i Ålesund – berre på grunn av kva side av fluktlotteriet dei havna på.

KORLEIS GJORDE VI DET
Vi intervjua to familiar i Ålesund, familien til Fahkruddin Hasan – flyktningane (til venstre) og familien til Wael Hassan – asylsøkarane (til høgre).

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.36.png
Dei to historiene er krydra med vakre bilder og private foto frå albumar. Vi la inn illustrasjonar for å vise mellom anna fluktruter, og laga til og med ein animasjonsfilm for å fortelje ei svært kompilsert historie på enklast mogleg vis. Historiene vart publisert på nett (og i papir) den 27. juni 2015.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.39.50TEKNISK
Vi valgte å lage to nettsider, ei for kvar historie – og knyte dei saman med ei intro-side. Vi nytta verktøyet Shorthand som rammeverk, og koda i tillegg manuelt i html5. Visualiseringane er laga i Adobe Illustrator, og animasjonsfilmen er laga i Adobe Edge Animate

 
MOTTAKING
Nettsaka fekk over 7.000 klikk og vi har målt om lag 400 sosiale medie-aktivitetar (likt, delt, kommentert). Historia om Asylsøkarane vart fulgt opp i etterkant fordi dottera, Mahasan var førespegla å måtte slutte på skulen då ho fylte 17.

Politiske endringar gjorde at Mahasen fekk halde fram på skulen, og i desember 2015 vart familien innvilga opphald i Norge, etter sju lange år på vent.

Statistikken syner at folk har lest den jamt på mobil og desktop, noko som fortel oss at det går fint an å lese lange, kompliserte historier på mobil.

Screen Shot 2016-02-10 at 11.35.44.png